Denne kvinnen flyktet fra Norge til Tunisia dagen før saken skulle opp i Fylkesnemnda i april i fjor. Slik jeg har forstått det, vedtok nemnda så omsorgsovertakelse uten at moren var tilstede. Resultatet av dette er at moren ble ettersøkt gjennom Interpol. Mormoren til barnet blir nå straffeforfulgt i Norge for å ha overført penger til flyktningene. Og mor og barn ble lokalisert av politiet da de sporet pengeoverføringer gjennom Western Union.
Nå sitter mor og barn fengslet i Tunisia, og hun får ingen støtte til advokat:
Vil ikke betale advokat for fengslet Sandnes-kvinnehttps://www.aftenbladet.no/lokalt/i/zL1 ... nes-kvinneDet er ganske tankevekkende å se hvor hardt norske myndigheter nå går til verks. Typisk nok tok barnevernet ut begjæring da saksbehandlerne "ikke opplevde" at tiltakene virket. Det er for øvrig en vanlig tilnærming i mange saker, inkludert vår egen hvor det var satt inn mange (meningsløse) tiltak som helt som forventet ikke hadde noen positiv virkning for familien.
Saken styrker inntrykket av et barnevern som anvender makt og som ikke mestrer den gode samtalen, og som heller ikke har vært i stand til å gi mor og barn hjelp som hjelper.
Også i en annen flukt-sak ble barnas besteforeldre straffeforfulgt for å ha hjulpet familien på flukt, og også i denne andre saken ble mor og barn fengslet/internert:
viewtopic.php?f=150&t=8715&start=30&hilit=trondheimDisse sakene reiser spørsmålet om norske myndigheter handler til barnets beste når man straffeforfølger personer som bidrar til at barn får dekket grunnleggende behov mens de er på flukt (mat, klær, helsetjenester, losji m.m.).
Etter min mening bør det også reises en debatt om hvorvidt rettsforfølgelse som fører til fengsling og internering av barn i utlandet bør brukes som virkemiddel for å oppnå det norske myndigheter har vedtatt er barnets beste.