Mine anonyme meldinger (les x-mann) ble sendt/ innringt i februar. slik at jeg fikk meldingene i mars/april. To år på rad da jeg gikk siste året på en ingeniørutd. Første gang jeg fikk melding fra BV og de åpenet sak avsluttet jeg studiet på dagen. Tok det siste halvåret av semesteret opp igjen året etter.... ny melding. Selvfølgelig greier en ikke konsentrere seg i hele tatt når en har slikt hengedne over seg. En er hjemme og rydder huset og vasker, og tenker "hvordan kan de tro disse beskyldingene har rot i virkeligheten" eller "hvordan kan en ta slikt seriøst" eller "Er det virklelig det noe grunn til bekymring?" F.eks. at mor sitter på data hele dagen..... når hun er i ferd med å levere eksamen i .... jeg kan ikke skrive eksakt.. men det er ikke noe flyte gjennom fag.. det er høyskole kjemi/mattematikk. Jeg fikk ikke sove om natten. Jeg lå og tenkte time etter time, til jeg så at klokken snart var "vekke ungene for skole og barnehage". Jeg gikk flere ganger tre døgn i strekk. Helt fortvilet. Livredd hver gang jeg hørte en bil som kunne svinge inn innkjørselen.

Jeg har til og med blitt annklaget for å ikke bidra økonomisk i hjemmet (når det var mer enn to barn) og mitt studielån gikk rett inn på huslånkontoen + at jeg tok strøjobber når mannen var ute hjemme fra sin reisejobb i utlandet.

Jeg ordnet alt i hjemmet. Da forholdet gikk i stykker (hans valg) lot han være å betale alt av regninger på hus og hjem selv om det var jeg som flyttet ut av hjemmet. Da strøm, forsikring,tv-lisens, eiendomsskatt osv osv gikk til forfall og trussel om stegning kom ringte han inn og byttet abonent......det var inkassoselskapene som fant meg. Det var ikke i min villeste fantasi at han kunne dytte alle løpende regninger for hus,biler, båt osv over på meg, når det var han som satt med alt sammen. Jeg satt med strø/ helgejobber og 100.000 i gjeld + BV da regningen hadde begynt å komme til min folkeregistrerte adresse. Da jeg ba om å bli kjøpt ut av huset var det egen sak til barnevernet om at jeg ville ta i fra dem barndomshjemmet. Han hadde selvf. ikke noe problem med å kjøpe meg ut.. han bare drøyet det fire år slik at jeg skulle leve i ytterste nød og fattigdom etter å ha vært hjemme med hus og barn og støttet hans kariere.
Vi ble enig om en 50/50 ordning (som foreldrene hans tok seg av, men han nektet og skreive under de riktige papirene så jeg ikke ble regniet som eneforsørger. I følge papirene bodde alle barna i hans hus siden han neketet å skrive flyttemelding. Han forsøkte til og med å kreve barnebidrag.... med begrunnelse av at jeg sikkert kunne tjent godt om jeg hadde fullført utannelsen.

At jeg har en uavsluttet utdannelse har faktisk også blitt meldit som eget tema som barnevernet har forhørt meg om.

Med en 50/50 ordning og barnevernet ut og inn hadde jeg ikke annet valg enn å jobbe kun de dagene barna ikke var hos meg. jeg tuller ikke når jeg forteller at jeg har vert oppe i 3 jobber i døgenet. I ukesvis har jeg hatt jobber som ikke gir rom for mer enn max 3 timer i døgnet. En dag jobb, en ettermiddagsjobb og natt jobbing på bensinstasjon. Det hendte jeg sovnet stående. Men jeg greide å få lønn nok til å få meg et huslån etter mange år.

Hvordan jeg ble kvitt dem? jeg sluttet å sammarbeide! krevde kun skriftelig komunikasjon. Nektet hjemmebesøk, nekte alt som ikke foregikk skriftelig. Å da var det ikke noe gøy lenger. jeg var ikke noe "lett offer".

jeg kommer mest sansyndlig til være i bunken med fullført videregånde utdannelse .... Dvs ikke noe spesefik utdannelse, og da være bunnet til lavtlønnsyrker i mange år. jeg har ikke råd til å starte på en ny eller ta opp den jeg startet på og risikere og avslutte den. Jeg har allerede studielån opp over ørene. Med dette skal jeg da fø tre barn, huse tre barn! Å alle barn i Norge skal ha hver sitt store vellutrustede rom. I hvert fall i denne kommunen. Så tenk dere selv..... jeg har faktisk ikke en gang kostet på meg underbukes på mange år. De synes jo ikke likevel. Selv om det er ganske så ubekvemt å gå med undertøy som det nesten bare er tråd igjen av.

Dette synes jeg hørtes interessant ut. Er det noen andre som har kommentarer til en slik strategi overfor barnevernet? Og hvordan fungerer denne strategien etter lovendringen der barnevernet kan pålegge tiltak? Hører gjerne om noen har noen tanker om dette.

Ja. På det stadiet var jeg så utslitt at jeg så på det som kvitt eller dobbelt. Jeg hadde ikke råd til å engasjere advokat, men jeg skrev dem at "min advokat har rådet meg til" osv. Jeg stoppet fullstendig på et stadie hvor de selv hadde greid å komme opp med "seksualisert oppførsel" på det minste barnet (på bakgrunn av uttalt stygge ord som gikk på kjønnsykdom). Disse ordene har aldri vert i bruk her i huset, og jeg vet de heller ikke har vert det hos faren (jeg kjenner ham litt etter 15 års ekteskap).

De fikk ikke avsluttet den siste saken siden jeg nektet å møte dem noe mer. Nektet å snakke med dem. Plukket fra hverandre e-postene deres i småbiter og gikk til motangrep ved å kalle dem trakasseringsverktøy og lot dem få inntrykk av at jeg nå hadde advokat.

Men... det er bare 1- 1,5 år siden. Hvem vet hva som skjer i over i morgen?

Jeg må nesten le. Etterhvert snakket de jo om at også mine barn "seksualiserte". Jeg er imponert over denne måten å takle dem på!

  
familien-er-samlet: Det har vi oppmuntret til flere ganger her på forumet: Ikke snakk med dem! Ikke prøv å forklare barnevernet noe! Avslå å snakke med psykologer og hjemme-besøk-ere og alle i hop! Forlang helt fra første stund at alt skal gå skriftlig! Hvis noe muntlig ikke kan unngås, gjør lydbåndopptak. Det kan også gjøres skjult, altså uten at man sier fra om det, SÅFREMT man selv er med i samtalen er det ikke ulovlig.

Det oppmuntrende i det Sliten sier her, er at det altså går an å begynne med det senere i prosessen også! Det er bra!!

Grunnen til at vi ned-muntrer mot å snakke med noen som helst som enten arbeider for barnevernet eller løper til dem med sine ymse "bekymringer" og "beskrivelser", er at vi liksom synes vi vet hvordan det så ofte går! (Gjett hvorfor.) En debattant på et helt annet forum skrev nylig, da det var snakk om hvordan ditt-og-datt kom til å gå i fremtiden: "Det blir slik og slik. Ja, jeg har en indre Snåsa-mann!"

Og sånn er det med noen av oss garvede her på forumet: Vår indre snåsamann taler høyt til oss og sier med rolig men kraftig røst: SLIK kommer det med umpti prosents sannsynlighet til å gå hvis …..

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg tok alltid opptak av alt. Og om verden er rett satt sammen, og jeg noen gang får økonomi til det, så har jeg så mye stoff.... Med tanke på hvordan de har latt seg bruke for at jeg økonomisk ikke skal greie å ta vare på barna, bør jeg kunne greie å saksøke dem for fantastisk mye penger.

Men da har jeg ikke behov for det lenger. De pengene har jeg hatt behov for nå som barna har vert små. I løpet av deres oppvekst har vi for eksempel vært på kino sammen 2 ganger. En gang var vi i badeland. Vi har aldri spist ute. Ikke en gang på bensinstasjon. Ikke så mye som en pølse. Men is har de fått mange ganger hver sommer. X anntall is kan faktisk kost like mye som middag i 2-3 dager.

Når de første møtet ba om fullmakt til utlevering av alt av papirer fra alt jeg kunne ha hatt kontakt med, forstod jeg at det og søke om støtte til smør på brødskiva var det siste jeg burde gjøre. Å heldigvis er jeg frisk nok til å jobbe til jeg stuper...uten å stupe .