MH Skånland wrote:
– Har strenge dokumentasjonskravhttp://www.vol.no/nyheter/andoy/2016/05/29/–-Har-strenge-dokumentasjonskrav-12801545.ece
Daglig leder Tor Bendos i fylkesnemnda for barnevernsaker understreker at nemnda har strenge dokumentasjonskrav fra barnevernet når de behandler saker i forhold til om barn skal havne i fosterhjem.Vesterålen Online, 29 mai 2016
Men fylkesnemndene gjør en halv vurdering, slik som også Raundalen, Mørch, Backe-Hansen og Storø. Ingen av disse problematiserer tilstrekkelig hvilken kostnad omsorgsovertakelsen har i seg selv. I det øyeblikk barna har kommet over dørstokken og er omplassert, blir alle problemer barna har dogmatisk forklart med alt som foregikk før de passerte dørstokken.
Og jo verre barna har det, jo verre påstår man at de hadde det hjemme.
En jente med epilepsi dør fordi fosterforeldre kan ha feiltolket symptomer...En treåring blir drept av sin stebror....En tiåring blir voldtatt av beredskapsfar.
Hendelige uhell? Ja, slik fremstilles det. Men hendelsene er høyst forutsigbare i befolkningen som gruppe. Det finnes simpelthen ikke noe tryggere sted for et barn å være enn hos sine foreldre.
Jeg er kanskje ikke verdensmester i blikkontakt, og har heller ingen ambisjoner i den retning. Samspillet mitt med den minste skal visstnok være keitete. Men kniper det, vet barna hvor jeg er. Og blir de syke, finnes det ingen bedre til å fange dette opp enn mor eller far. Foreldrene skal være svært dysfunksjonelle før dette endres.
Forstår fylkesnemndene dette?
Dersom nemndene var tilstrekkelig oppegående, ville de også vite at omplassering er svært risikabelt for barna. De ville ta høyde for dette. Problemene barna får kan forutsees. Fylkesnemndene skal vite at barn som vokser opp i offentlig omsorg har statistikken og prognosene imot seg på alle måter.
Så hva går de "strenge dokumentasjonskravene" ut på? Å bevise at foreldre ikke strekker til er den letteste oppgaven i verden, spesielt for et barnevern som har alle fullmakter, og som opererer med teorier som ikke er bevist, og som mange ikke forstår. Med barnevernets kriterier vil barnevernets overvåking over noe tid avdekke såkalt omsorgssvikt i enhver familie.
Langt vanskeligere er det imidlertid å underbygge at man har bedre alternativer for barna enn det uperfekte livet hjemme hos far og mor.
Så vanskelig at man simpelthen dropper denne bevisførselen.
Godtar vi at kirurger benytter operasjonsmetoder uten dokumentert effekt? Og at kirurgen til sitt forsvar sier: Ja, men det er jo dokumentert at pasienten var syk!
Det er ikke akseptert at syke får behandling som gjør dem dårligere. Men pussig nok er det ikke et krav at barna skal få det bedre etter omsorgsovertakelsen. Barnet skal takle et enormt og livslangt traume på toppen av de problemer det eventuelt hadde fra før. Kan man hjelpe en person som har blitt slått med knyttneve, ved å slå vedkommende i hodet med en klubbe? Er det rart det går galt?
Det er vel bare uskyldige og forsvarsløse barn man kan behandle på den måten. Og når foreldrene protesterer, er de "egoistiske", de har "voksenperspektiv", de er bare opptatt av "egne behov". Mens de som plasserer barnet i det som er en fullt forutsigbar risikosituasjon, tenker på "barnets beste."
Man bør ikke undres over at protestene begynner å bli uhåndterlige, og at barnevernet nå finner det nødvendig å gå til motangrep. Foreldre kan knekkes, men mange reiser seg igjen og krever rett for seg selv og sine barn. De er vanskelige å ha med å gjøre. De kan gjøre alt for barna sine, og gir seg ikke. Derfor vil protestene heller ikke avta før systemet er avskaffet.
Board index » MOTIVENE BAK BARNEVERNETS MENNESKERETTIGHETSBRUDD OG OVERGREP » >> Motiv bak systematiske overgrepene mot familien 
