For halvannet år siden beskrev Rogalands Avis den hjerteskjærende historien om moren som hadde bedt om hjelp:
Veronica (27) mistet omsorgen for tre barnhttp://www.side2.no/foreldre/veronica-(27)-mistet-omsorgen-for-tre-barn/8496265.html
Barnevernet mente blant annet at barna hadde redusert emosjonell og sosial utvikling, og at barna hadde for dårlig tilknytning til moren. De søkte ikke trøst hos henne osv. Men det var nokså tydelig at barna visste hvem de skulle søke trøst hos i det øyeblikket de begynte å forstå at de ikke skulle hjem til mamma:
"Ord kan ikke beskrive hvordan det var å se da hylende tvillinger på tre år gjorde forsøk på å åle seg ut av hendene til de andre voksne. De forsto ikke hvorfor de ikke fikk være med hjem", fortalte moren.
Nå har altså moren fått ungene sine hjem igjen. Etter at saken gikk til lagmannsretten.
Fikk barna tilbake etter 15 månederhttp://www.aftenbladet.no/nyheter/lokal ... 48868.htmlDet er jo gledelig.
Så skal vi alle sitte tilbake og akseptere at barnevernets teorier om tilknytning, barnas utvikling og hensynet til "barnets beste" tilsier at det var nødvendig at denne familien gjennomlevde det vondeste marerittet noen kan forestille seg?
Skal vi også akseptere at samfunnet her ikke har utøvd vold mot barn og en familie?