Barnevernet diagnostiserer – 'samspillsforstyrrelse'


Slik ble Gry Karlsen krass barnevernskritiker
Fontene, 17 november 2017


En lang og detaljert fremstilling av barnevernet og deres hjelperes fremgangsmåte. Meget vel verdt å lese. Uventet at Fontene publiserer.

"– Det har vært en kamp der jeg hele veien har kjempet for å få riktig hjelp til sønnen min, mens hjelperne har hatt fokus på å ta meg. Jeg er blitt beskyldt for å påføre sønnen min sykdommer."

" Hun anslår at 50 fagpersoner har vært inne i bildet - psykologer, barnevernspedagoger, familieveiledere, støttekontakter, miljøarbeidere, psykiatere, ambulante team."

"Karlsen var hele tiden overbevist om at sønnen hadde en utviklingsforstyrrelse. Barnevernet gikk etter hvert inn for omsorgsovertakelse. De lente seg på barne- og ungdomspsykiatrien, som mente guttens problemer kunne skyldes samspillet med mor. Karlsen har i flere år jobbet for å få oppreisning, og i år tilkjente Norsk pasientskadeerstatning gutten erstatning. De har konkludert med fire års forsinkelse i diagnostikk og manglende behandling av psykiske plager og atferdsvansker.
– Gutten har ikke fått nødvendig helsehjelp, jeg er påført posttraumatisk stress. Tenk hva som er brukt av ressurser! Det har vært utmattende, sier hun."

"Barnevernet dro på hjemmebesøk, men avslo søknaden om avlastning. Da gutten var tre år, ble familien første gang henvist til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). De fastslo ADHD og vurderte Asbergers syndrom. Barnevernet tvilte likevel på om gutten virkelig var syk, etter det de hørte fra far. I dokumentene Fontene har sett, antydes det at samspillet mellom mor og sønn er problemet. Det ble satt opp ansvarsgruppemøter, hvor far deltok. I referatene står det at «far forteller» at det er kritisk hjemme fordi mor er alvorlig psykisk syk."

"– Barnevernstjenesten fattet vedtak om miljøarbeider. En veileder i Marte Meo-metoden skulle jobbe med samspillet mellom meg og sønnen min og motivere meg til å ta imot hjelp, sier hun."

"– Sier man i fra at ett tiltak er feil, står det i referatene at man ikke er veiledningsbar. Det gjelder å være snill pike. Flere ganger har jeg fått følelsen av at de behandler oss foreldre som om det er vi som skal ha hjelp, ikke barnet med spesielle behov, sier hun."

"Da gutten kom i skolealder, var det hyppige møter også med lege, øyelege, logoped, fysioterapeut. Han slet med læring og konsentrasjon, hadde skolevegring og var veldig sliten etter skoledagen. Skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet. Kunne skolevegringen skyldes emosjonelle problemer hjemme? Hjemme var moren vitne til at ni-åringen hadde perioder med panikk, hyperventilering, og vrangforestillinger. Skole var ikke lenger mulig."

"Gutten begynte å nappe av seg håret. Moren syntes han var verre enn noen gang. Hun hadde mistet tiltro til det lokale BUP og benyttet fritt behandlingsvalg. Slik ble sønnen pasient ved Lovisenberg diakonale sykehus, Nic Waals Institutt fra han var ni til elleve år. Han var også inn og ut av Nydalen døgnenhet, hvor han ble mye verre. Gutten havnet til slutt i psykose. På denne tiden ble samtidig Familiehjelp AS sendt til familien. Rapporten fra sakkyndig kom til å danne grunnlag for å be fylkesnemnda gjøre vedtak om omsorgsovertakelse."

"Hun finner frem Barnevernfaglig utredning fra 2011, rapporten som hun mener er den aller mest graverende i bunken. Karlsen har påpekt feilsiteringer, oppspinn og setninger som ikke gir riktig mening. Hun ble blant annet feilaktig fremstilt med diagnosen bipolar lidelse. Fontene har lest rapporten der den innleide sakkyndige beskriver hvordan Karlsen «sprakk ved fødselen og livmoren datt ut». Karlsen klaget på rapporten til barnesakkyndig kommisjon, og fikk til svar at vedkommende hadde utført sitt oppdrag."

"Da barnevernstjenesten forberedte omsorgsovertakelse, benyttet Karlsen seg av fritt sykehusvalg på nytt. Hun fikk gutten til behandling ved BUP Bærum, Vestre Viken. Der fikk gutten diagnosen autisme i 2012. Behandler slo fast at «mor viser at hun er i stand til å ivareta guttens behov når han har det vanskelig følelsesmessig» og at guttens problemer ikke kan knyttes til hennes omsorgsevne: «Dette er psykiatri og gutten trenger behandling. Det er gått svært lang tid uten at guttens vansker er forstått». I journalen gis det uttrykk for at feil tiltak har forårsaket den negative utviklingen hans over flere år. Videre står det at «mor fremstår svært kompetent og rolig og representerer en trygg base for sønnen». Barnevernet mente også at «mor har flere gode kvaliteter, men at omsorgsutøvelsen ikke er tilstrekkelig». De ville ha gutten i en behandlingsinstitusjon og senere i fosterhjem. Først et halvt år senere henla de saken. Da hun året etter søkte bydelen om omsorgslønn, fikk hun avslag. Begrunnelse: «Omsorgstyngden er så krevende at det vurderes som utmattende over tid».
    Det ble satt inn fagfolk som skulle hjelpe til, slik at hun skulle få være mamma: Fire miljøarbeidere og to psykologer skulle ta over jobben hun hadde gjort. En av hjemmeleksene hun fikk av den ene psykologen, var å finne noen venninner å dra til India med. Slik skulle hun finne seg selv og få energi. Vedkommende fikk siden refs av Norsk Psykologforening for brudd på fagetiske prinsipper.
    – De hjalp ikke, og på meg virket det som målet deres var annen bolig for sønnen min. Jeg stolte ikke på dem, sier Karlsen."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net