Den nevnte forskeren konkluderer med at hvis bare barnevernet blir flinkere til å vise til hvor de henter sin fagkunnskap fra, dvs. vise til kilder for deres faglige avgjørelser (Killen?), vil dette kunne gjøre kommunikasjonen melleom bv og foreldre bedre, slik at foreldrene vil være mer innstilt på å samarbeide.

En vitig grunn til at det ikke finnes kritisk tenkning i det såkalte barnevernsfaget er at faget i sin helhet er blitt konstruert av annenrangs forskere på høyskoler i motsetning til forskere på universitetene. På universitene skal studentene bli oppfordret til å tenke kritisk, og til å se på etablert kunnskap på nye måter. Hvorvidt dette skjer i virkeligheten kan man jo selvsagt diskutere. På den annen siden har høyskolene alltid hatt en mer pragmatisk tilnærming til den fagkunnskapen de lærer bort; og hvor opplæring vektlegges fremfor skolering. Det er høyskolene som utdanner de kontorarbeiderne og byråkratene som blir sosialdemokratiets lojale tjenere som vil aldri sette spørsmålstegn ved en avgjørelse tatt av et statlig organ.

Jeg undres om ikke barnevernets ukultur springer ut av høyskolenes ukritiske godkjenning av etablert kunnskap, som i de groveste tilfellene, som i barnevernet, har ført til en forvrenging av forskning fra fagområder som psykologi og pedagogikk.