Redd Barna Våre
22 november 2007
Doktorand og barneombud på viddene
Av Marianne Haslev Skånland
Maken til visvas som i denne artikkelen og i beskrivelsen av doktorgraden! Men så har da også doktoranden blant annet samarbeidet med organisasjonen "Voksne for Barn". Det sier det meste, blant annet om hvorfor det uttrykkes slik forbeholdenhet overfor "familieråd" – det vil si at barnets egen familie skal ordne opp hvis der er noe reelt problem. Men de "barnefaglige" finner naturligvis at familieråd har latente spenninger, osv osv, og dem må naturligvis de "barnefagliges" ekspertise økes for å bearbeide.
Barneombudets folk roter på sin side grundig sammen familieråd med fosterhjem. Det er fosterhjem som er lykksaligheten for barn, mener man der. Heller ikke det forundrer.
Barna blir ikke hørt i barnevernet
Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. .... trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen.
Misforstått ønske om beskyttelse
Barnet blir for mye beskyttet av barnevernet. De må øke kompetansen. Det mener seniorrådgiver Kari Jevne hos Barneombudet. En ny doktorgrad fra Universitetet i Tromsø viser at barn ikke blir hørt i barnevernssaker. Barneombudet bekrefter funnene.
Doktoranden i pedagogikk Astrid Strandbu:
– En fagperson kan bedre vurdere hvor mye informasjon barnet skal ha ..
Kari Jevne, Barneombudets kontor:
– Vi får mange henvendelser.... Jeg tror det handler om et misforstått ønske om beskyttelse.
– Sannheten er ofte brutal. Det kan være vanskelig å fortelle barnet at fosterhjemmet ikke holder ut.
*
Beskyttet av barnevernet? Snarere skjules nok den sannhet at det er barnevernet som ljuger og svindler, som har skadet barnet og dets familie for livet, som forårsaker at barnet får den innstilling til voksne at ingen voksne med makt over barnet er til å stole på. – Og det er de jo ikke. Ikke de voksne som har makt over et barnevernsbarn.
Enda en gang tildekkes det at barnets tragedie er at barnevernet og alle de andre "ekspertene" med forbindelser dit røver barnet fra sin ekte familie og holder det borte fra dem og fra den livsnødvendige forbindelsen med dem, som regel uten noen som helst tvingende grunn. Istedenfor å se dette i øynene, babler "fagpersonene" i vei om alle mulige andre ting. Det er visst slik fordreining av virkeligheten "barnefaglig ekspertise" består av. Skulle barnets tragedie være at et fosterhjem sender fosterbarnet fra seg? Mens barnets adskillelse fra sin livslinje ikke nevnes? Tragedien for hele vår kultur er vel at slik uforstand om familiebånd får lov å utbres under navn av "barnefaglig kompetanse".
*