Barnevernsfange livet ut – som behandling ?

Noe klarere bevis på barnevernsvirksomhetens totale fallitt enn dette finnes knapt, hvis det fortsatt er noen som trenger det. Det presenteres naturligvis som "hjelp" og ikke som fangenskap, men det er fangenskap det ville bli. Den norske befolkning ville ha det betydelig bedre uten noe barnevern i det hele tatt, og det vil ikke si så lite:

Barnevernets barn bør følges opp livet ut, mener forsker
Fontene, uten dato (sannsynligvis ultimo november 2015)

Elisabeth Backe-Hansen, forsker 1, NOVA:
"Barnevernloven sier at personer som har levd under barnevernets omsorg har rett til ettervern fram til de fyller 23 år. Det er for lite, mener Backe-Hansen."

"– Vi bør innføre et livsløpsperspektiv på barnevernets barn og unge.
    Hun tar til orde for tettere oppfølging også gjennom voksenlivet, men ikke nødvendigvis i regi av barnevernet."

Samfunnets fange, altså – aldri fri fra det skadelige sosialstatstyranniet.

*

Backe-Hansen ligger også under for overtroen på "sosial arv":

"– Vi må se for oss at dette skal bli neste generasjon voksne som forhåpentligvis klarer å bryte den onde sirkelen, sier Backe-Hansen."

*

"Backe-Hansen viser til internasjonal forskning som tyder på at selv 40-åringer med bakgrunn fra barnevernet viser forandringer i fysisk helse som ikke i samme grad forekommer hos resten av befolkningen."

Ja visst! Ikke minst Sverre Kvilhaug har vært dyktig til å finne frem til denne forskningen og skrive om den, f.eks her: Atskillelse barn og foreldre – det fortidde traume?
25 januar 2008

Men Backe-Hansen unngår omhyggelig å se i øynene at årsaken til dårligere fysisk helse uten rimelig tvil er at barnevernet har berøvet dem deres familie og barndom. Hun unngår til og med å behandle dette som en hypotese.
    Jeg kjenner en del eksempler på unge som, når de endelig endelig slipper ut av barnevernets klør ved 18 år, drar tilbake til sine foreldre umiddelbart, og bor hos dem i flere år. Det de prøver, ser ut til å være å ta igjen den tapte barndommen. De vet følelsesmessig og bevisst, på en helt annen måte enn barn som har vokset opp hos foreldrene, verdien av nærheten til foreldrene, som de har gått glipp av og har savnet sårt.

All den skaden barnevernet har gjort med sine herjinger i barns liv, den vil Backe-Hansen, og andre "barnefaglige eksperter", skal "kureres" med enda mer av samme "medisin".

*

Elisabeth Backe-Hansen er vel kjent gjennom flere tiår som en meget ivrig forsvarer av barnevernet. Hun rangerer som forsker, og har altså oppdaget litt av resultatene av barnevernstilværelse, men er uten forskerevner til å stille enkle spørsmål om mulig årsak. I 2014 mente hun det går bedre nå (siste avsnitt) mente hun at det går bedre nå, hvilket vel må bety at hun erkjenner at det ikke har vært så bra før – i alle de årene hun selv har vært aktiv. Og så mener hun naturligvis at hvis det går bedre med barn under barnevernet nå, så er det barnevernets fortjeneste. Denne antagelsen har jeg kommentert i siste avsnitt her. Hun tror det trengs mere forskning for å klarlegge grunnen til at det går slik og sånn. Det gjør det neppe; alt Kvilhaug har vist til og mere til er lett tilgjengelig og mye av det har vært det lenge, uten at Elisabeth Backe-Hansen har funnet det. Grunnen til at hun er så uvitende, ligger trolig i den måten barneverns-tilknyttet arbeid foregår på: i en uhyre lukket sirkel av folk som bygger på en forfeilet ideologi, og som kun forholder seg til hverandre og ikke til verden utenfor egen krets.

Hun opptrådte også som sakkyndig i Bjugn-saken, hvor hun kritikkløst støttet sexovergreps-hysteriet. Som sakkyndig var hun usedvanlig lite orientert i alt som foreligger om hvordan denne galskapen har utfoldet seg i andre land.
Jf Sakkyndiges virksomhet i Bjugn-saken – analyse og vurdering foretatt av vitnespsykolog Astrid Holgerson. Backe-Hansens vitneprov er omtalt i innledningen og del II.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

De fleste vil gjerne hjem til sin egen familie etter endt fangenskap. Mange vil gjerne før også, men de må være minst 15 år for å kunne bli part i sin egen sak.

Traumatisering av disse barna gjør jo at mange sliter i lange tider etterpå.

Men "hjelpen" barnevernet har å tilby er dessverre dette livslange fangenskapet.

Det er enten eller... Enten en total adskillelse eller ikke noe i det hele tatt, og dermed ender mange opp som tapere i konkurransen om utdanning, bolig og arbeid.

om man er heldig å "vinne" over barnevernet, så skal man straffes mest mulig, så da får man heller ingen hjelp til å bearbeide de traumene barna har vært utsatt for, og man er nødt til å klare seg sjøl.

Så hva da med den 15 åringen som gjerne vil bo hjemme hos sin mor. Hvorfor kan ikke denne ungdommen få den støtten og hjelpen det trenger for å klare seg i konkurransen uten å være nødt til å velge å bo borte fra de eneste de ønsker å bo hos?

Det verste av alt er at ungdommene manipuleres for å velge å forbli i fangenskap framfor å kunne flytte hjem. De må akseptere at barnevernet hadde rett da de ble flyttet. først da er de verdifulle. det betyr at barna må kapitulere for å ha en mulighet.

La barna få flytte hjem, og la foreldrene få den samme økonomiske støtten og oppfølging som fosterforeldre får, så har kanskje disse ungdommene også en mulighet i livet.

_________________
sannheten skal ropes ut over hustakene

Sagt på Facebook:

Undertegnede: Det er nettopp det!! De forholder seg internt til sosio-babbel-sekten.

Knut Myrebøe Helt riktig - det er en sekt! Med sterke tilbøyeligheter mot sosialrasisme og Nazitilbøyeligheter. men hva gjør vi da? Få tak i fotografier og heng dem ut på sosiale medier, med fulle navn, adresser, familieforhold etc.

Her på Forumet hopper vi over det private i dette. Men jeg har all forståelse for de som går lengre, og til sivil ulydighet. Grensene er for lengst nådd mht dumhet koblet til makt.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det forlanges av både domstol og forvaltning at barn og foreldre "kapitulerer" og aksepterer "barnevernets" beslutning om å ta barnet fra foreldrene. Dette er et veldig viktig krav for dommerne og kvinnene i "barnevernet". De må ha rett. Bare ved å gjøre nesegrus hyllest til systemet, kan barn og foreldre håpe å få tilbake sine rettigheter.

"Barnevernet" er kjent for å aldri innrømme feil. De anklager foreldre i hytt og vær. Men selv er de feilfrie. Dette opphøyde selvbildet står i sterk kontrast til virkeligheten og sannheten.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Legg merke til at det er neppe en eneste av disse biasene som flertallet i "fagmiljøet" bryter:

https://snl.no/bias_i_psykologi

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

I og med at barneverntjenesten bygger på et paradigme som åpenbart står for fall, kan det være at det faller tungt og bredt når det først faller. Jeg mener vi nå ser at frontene hardner, og at barnevernet mister tillit, også blant fagfolk. Når myndighetene forsøker å kompensere dette gjennom å gi barnevernet desto flere fullmakter, kan dette også sees på som et desperat, men lite fundert forsøk på å bedre en situasjon som også politikerne etterhvert begynner å se er uholdbar.

Barneverntjenesten ser ut til å være uten styring, både på kommunenivå og på riksnivå. Alle lovendringer på området gjøres med barneverntjenesten selv som premissleverandør.

Så spørs det om ikke dette egentlig bare heller mer bensin på den brannen som allerede er tent, og som før eller siden må føre til at barnevernet slik det fremstår i dag, endres radikalt.

Jeg håper du har rett, og man skal aldri si at det ikke kan skje.

Mine bekymringer er allikevel:
 –  at perioder med ganske klare initiativer og klar tale, oppbrakthet og offentlighet om den katastrofen barnevernet er, har jeg opplevet før, men det prates bort, byråkratiseres, og dør så hen; myndigheter og faglige entusiaster har hver gang lykkes i å kvele det med tiltak som fører ytterligere galt av sted, og pressen følger de politisk opptrukne spor;
 –  det har vært en god del informasjon tilgjengelig i aviser etc før for dem som ville lese i sammenheng og sjekke en del, men uten at det har ført til at almindelige nordmenn sier "Nå får det være nok! De ljuger så det renner av dem.";
 –  alle slags "fagfolk" røber ganske utrolig mangel på elementært gangsyn;
 –  både fagfolkene og politikerne har all interesse av at systemet ikke skal eksponeres. Det ville gi dem vanskeligheter, blant annet fordi det ville vise i klartekst at de selv har opptrådt under lavmål i sine yrker/verv;
 –  det samme er en sterk internasjonal trend, kraftig etablert i den Vestlige verden, og i ferd med å slå rot i flere land også, under påvirkning av alt fra FN til alskens sosialt interesserte grupper og feministbevegelser;
 –  den norske innstillingen har vært den samme: strenghet, moralisering og selvgod "prektighet" fra både "barnefaglige" og godtfolk overfor "vanartede barn" og "sviktende" foreldre, i lange tider bakover, iallfall i 120 år (tilbake til da vergeråd ble opprettet). Slike holdninger er seige, og jeg ser ingen tegn i dag på noen endring til det bedre. Tvert imot later troen på at barnevernet kan ordne opp og skape det perfekte samfunn ved å "gripe inn", til å bre seg som en psykose.

Men endringer kan komme, om ikke plutselig så i løpet av et par generasjoner. Dog tror jeg ikke det ville kommet noe omslag i tysk holdning og tankegang angående sånt som nazismen hvis de ikke hadde tapt en hel, europeisk krig ganske kraftig.

Det er sannsynligvis slemt av meg å være så pessimistisk. La oss håpe jeg tar feil denne gangen.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Spørsmålet er hva de sosiale mediene kan føre til. Jeg ble betydlig mer optimistisk når jeg leste om et kinesisk mobilselskap som har vokst seg til verdens tredje største innen smartmobiler, med minimal reklame, men ved hjelp av sosiale medier.

Vi har en unik historisk sjanse. Og foreløpig leder vi på sosiale medier.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<