Kari Killén opererer fortsatt med alle mulige "tegn" på omsorgssviktog får lov til å drive på som før. Her er hun altså i full sving med å lære opp barnehagepersonale til å bli enda fullere skadevoldere:
- Det verste du kan true et barn med, er tap av omsorgspersonenBARNEHAGE 2016: - Hvis dere skal sikre barna trygghet i og utenfor barnehagen, må dere ha kunnskap om tilknytning, sier Kari Killén.Barnehage.no, 26 mai 2016
True med tap av "omsorgspersonen" er det verste? Gjennomføringen av det er vel enda verre.
Det absurde er jo at med Killéns "tegn" på omsorgssvikt skal det mye til at ikke barnevernet nettopp berøver barnet dets sanne omsorgspersoner: foreldrene. Men Killén & co, de "tilknytningstroende", tror jo at hvem som helst kan settes i foreldres sted.
Her skal barnehagepersonalet "diagnostisere":
"- Veloppdragne, pene, snille barn som tilpasser seg og ikke protesterer, er ikke sunne barn. De har derimot lagt lokk på sine følelser helt til de opplever en krise. Da klarer de seg ikke så godt.
Hun beskriver også et barn med passiv avhengighet som klynger seg til foreldrene for å hindre dem i fra å dra. Da er gjerne foreldrene utilgjengelige og barnet vil gjøre dem forutsigbare ved å fysisk hindre dem i å dra.
Når tilknytningsproblemet tiltar, kalles det desorientert tilknytning. Da snakker vi barn av alvorlige deprimerte foreldre, barn som lever i voldelige samlivssituasjoner eller selv utsettes for vold. De kan svinge mellom å være ekstremt utagerende og ekstremt innadvendt." "Kari Killén lister opp følgende signaler på omsorggsvikt som hun ber barnehageansatte være obs på:
Utviklingsforsinkelse
Depresjon. Hyperaktiv, inaktiv. Ekstrem passivitet eller det motsatte.
Avhengighetsproblemer. Helt avhengig som vil være på fanget og henger rundt personalet eller helt uavhengig og ikke vil ha noe med voksne å gjøre.
Kontaktforstyrrelser. Unngår dere. Lite blikkontakt. Vanskelig å holde fast med blikket. Kritikkløse som helst vil leke med vikaren. Opptatt av mennesker de ikke kjenner.
Aggresjonsforstyrrelser.
Angstproblemer – fobier. Prøv å finne ut hvilke traumer barnet opplevd. Ikke sikkert det er alvorlig, men de kan få hjelp tidlig. Ikke alltid hjemmesituasjonen. Nettverk kan være skremmende for et barn.
Konsentrasjonsproblemer-læreproblemer. Angst for å ikke være god nok.
Skyld- og skamfølelser. Seksuelle overgrep, de lekes inn i overgrep og ikke er klar over hva som skjer før det har gått tid og truslene kommer og de skjønner at de ikke burde vært med på dette.
Lav selvfølelse.
Somatiske reaksjoner. Ganske mange somatiske konsekvenser på lengre sikt. Smertesyndromer, medisinske tilstander, vi kan forebygge tilstander som kan få konsekvenser livet ut."Når skal Norges befolkning våkne opp til hvor farlige disse forestillingene er? Hvor mange familier skal fortsatt ødelegges? Jeg er faktisk blitt ganske lei av at man i Norge skaper katastrofer og så ikke tar aksjon for å forstå at man selv har gjort det.