"Mentale" problemer skyldes automatisk omsorgssvikt?Så grusomt kan barnevernet behandle et funksjonshemmet barn!Samfunnsmagasinet, 15 desember 2016
Svært mye ved denne barnevernssaken er ganske typisk. Ikke minst gjelder det barnevernets mistenksomhet og fordømmelse av foreldre når sykdom er involvert (jf
Barnevernet – dessverre en skadevolder, 2, avsnittet "
Sykdom og handikap").
"Det er en høyst fortvilet mor som sender denne faktahistorien til Samfunnsmagasinet. Hun er mor til en funksjonshemmet jente som i dag er 15 år gammel.
... Hun er født med en meget sjelden kromosomfeil som medfører bl.a. autisme, epilepsi, AD/HD og mental retardasjon."*
"[Hun] er nå 15 år og bor i XXXX over 50 mil fra XXXXX i en bolig v Aleris Ungplan.""Det virker som om den ansatte synes det hadde vært helt ok å reise hit med henne noen dager. Den aktuelle ansatte er også sjokkert over at Barnevernet ikke vil snakke med oss ..."....
"For meg virker det som de ansatte nå har sett at det barnevernet gjør er galt."Men det er vanlig kost at barneverns-ansatte som blir konfrontert personlig med urimeligheter, sier at de er
så sjokkert, og at de tror barnevernet (aldri de selv) gjør feil. Det bør man ikke la seg imponere av, heller ikke av at de "forstår" foreldrene. Det blir gjerne med å "være sjokkert", ikke noe mer. Vi har til gode å se at de står opp mot sine arbeidsgivere. Ikke minst later det til å være manko på folk som taler imot barnevernets bruk av firmaet Aleris, som har etablert seg som en milliardindustri knyttet til flere aspekter av barnevern, visstnok både som leverandører av "ekspertise" til å "bedømme", og med bosteder når bedømmelsen fører til omsorgsovertagelse.
*
Her avslører barnevernet seg:
"Grunnen er vel at jeg under siste møte mai 2015 tok skjult lydopptak av møtet for å slippe flere løgner fra barnevernet."
.... "På opptaket hører en blant annet denne uttalelsen «når det mentale svikter, er det automatisk omsorgssvikt» Hvor mange foreldre får hjelp i forhold til mental helse, skal foreldre tørre å spørre om hjelp? Eller skal de være redde for å miste barna sine fordi livet kanskje føles litt «vanskelig»?"