GBB - splitt og hersk. Det er alltid "de andre" det er feil på. De som er annerledes enn oss og meg. En kommer ikke lengre med å være enige med Regjeringen, i visse synspunkter. Man virker kanskje mere nyansert, mindre ekstrem. For det er vitterligen ekstremt å hevde at barnevernet må legges ned, Barnevernsloven oppheves, og sosialhøgskolene i samme slengen. Helt på tvers av det alle andre mener, i en tid da alle kjemper desperat om å få være med på omsorgssvikt og barnets beste kampen. Mot foreldre og barn. Huitfeldts nye lovforslag er et godt eksempel på dette. Mulig noe har gått meg forbi, men jeg har ikke sett noe politisk parti skrike og rase over forslagene hennes.
Det er ikke noe som heter "narkomane", det heter mennesker med rusproblemer. GBB stigmatiserer ved å sette likhetstegn på høyst ulike mennesker. Mennesker like forskjellige som meg og deg. Just slik barnevernsovergripere gjør, for eksempel ved å si "barn av psykisk syke". Det kommuniserer at alle foreldre med psykiske problemer eller lidelser, er ute av stand til å ta seg av sine barn, eller at barna trenger "tiltak", trenger å "bli sett" (av andre enn familien) etc.
At for eksempel mødre har rusproblemer, trenger ikke bety at de ikke gir barna omsorg. Svært få av de med rusproblemer ruser seg hele tiden. Hva de så ruser seg på, varierer. Mødre kan sette grenser selv, for hvor grensen går på kombinasjonen rus og det å ha barnet sitt hos seg. Det er utstrakt vanlig at mødre for eksempel lar ungene bo ho tante eller mormor, når moren ser at dette er mere enn godt er. Mang en mor med rusproblemer angrer bittert på at hun tok kontakt med barnevernet og ba om fosterhjem for barnet sitt. De ender ut med å knapt få se barnet sitt, moren vet hvor mye barnet lider under det. Barnet mister hele sin slekt og sin identitet. Fosterfamilien barnet fikk, bryr seg tydelig ikke om barnet, - det er pengene.
Så er det alkoholikere. Det er ikke noe som heter alkoholikere. Det heter mennesker med alkoholproblemer. Kun de i AA (anonyme alkoholikere), har lov å bruke ordet "alkoholiker". Og da kun om seg selv. Alle vi andre kan holde munn.
Og voldsmenn, hva er det? Menn som utøver vold? Mot barna? Vold mot barn er straffbart, det har ingenting i noe barnevern å gjøre. Det er en politisak. Og barnevernet har bevist nok, at de ikke er i stand til å bidra med noe positivt, der barnet er utsatt for vold fra den det bor hos. Det må være noe helt annet enn barnevern, som skal se til at barn som ikke har foreldre eller slekt, får en så god oppvekst, og et så godt voksenliv som mulig.
Barn skal ikke selges, mennesker som "åpner sine dører for andres barn", får gjøre det for barnetrygden som andre folk, mere presist sagt, for det samme som foreldre får. Kan de ikke det, er de neppe de rette til å ha barnet hos seg. Og barn trenger foreldre hele livet, ikke kun til de er atten. Er det rart det går galt, når barn frarøves sin identitet, og attpåtil vokser opp med den kunnskapen at den dagen jeg er atten kastes jeg ut? Fordi mine "foreldre" ikke lenger får betalt for å ha meg der?
Når barn på atten står "temmelig alene og på bare ben", så er det oftest ikke fordi absolutt alle i slekten var så narkomane, alkoholiserte og voldelige, at de ikke kunne se barnet og formidle sin kjærlighet. Det er fordi barnevernet gjennom alle disse årene forhindret med alle midler, en god tett kontakt som kunne gjort at barnet i det minste fikk familien sin tilbake når de fylte atten. Men den dagen er de fleste desverre fremmede for hverandre. Et hav av smerte, lengsel, sorg og ensomhet ligger i mellom dem.
Det er ran å ta barn fra foreldre. Det er ingen jeg vet, som er dårligere til å ta hånd om barn, enn barnevernet selv.
|