Diamanten wrote:
Tja. Det kan slå begge veier.
Jeg har vunnet stort på å slippe folk inn i hjemmet, og la de danne seg et bilde av hvem jeg faktisk er. Det var ikke spesielt morsomt, og egen intregritet og stolthet føles langt borte når dette pågikk, men det måtte til i min sak ivertfall
.
Uansett er det viktig å veie sine ord, og ikke betro disse menneskene allverden, snakke om det som er relevant for "omsorgssituasjonen", "omsorgsbasen" og hva det ev jobbes med. Skriv en disposisjon. Vær forøvrig forsiktig med å snakke om egne problemer som f.eks rus, psykiske lidelser eller partners eller x partners problemer. det kan bli brukt imot deg. Sytemet behøver ikke vite at du røykte en joint på roskikilde i 1989.
Dersom det konstant jobbes imot dette såkalte hjelpe aperatet vil det ofte bli tolket som manglende samarbeidsvilje/ evne, liten evne til å se barnas behov, manglende innsikt i barnas og egne problemer etc. Vi kjenner retorikken, og den vinner desverre BV ofte på.
Når barn overtas av BV så er vi tvunget til å spille på deres banehalvdel, det er deres regler som gjelder selv om dommeren er en ku:)
Etter at barn er tatt er vi gisler. Det nytter ikke lenger å avstå fra kontakt med systemets folk, for i så fall forsvinner resten av kontakten med barnet.
Hvis forumet for øvrige saker ikke lenger entydig advarer mot kontakt med systemet, så er det nye toner.