Som jeg har sett så må man være over 12år for å være her noe som er bra.Syns det å la faktisk dem man kjemper om,nemelig barna få en sjanse til å skrive og si akkurat hva dem føler i en slik situasjon.
Nå har jeg ikke oversikten over alderen til dem som er her,men ser at det er mest foreldrer eller andre voksene.Syns flere barn og ungdommer bør skrive sin mening og hva dem føler når dem tenker på bv.Når jeg tenker på bv tenker jeg på ufølsomme personer som er langt bak mål og gjør alt for å komme i "rampelyset".En gang for alle må ting frem,vise resten av "verden" hvordan dem "jobber",hvis noen vil kalle det en jobb.
I mine øyner er det bare en snakk om makt og kontroll,å det å føle seg mer verdt.Men er det ikke slik at alle mennesker er like mye verdt,hvorfor er det da mye vanskeligere for oss "vanlige" å få si sin mening i rampelyset enn barnevernet?Jo fordi dem har makt og kontroll som dem ikke er egnet for sin behandling av mennesker.Dette er ikke likeverdt,dette er plassering av mennesker etter yrkes status.Er du arbeisledig har du plutselig blitt en dårlig mor f.eks.Klart skal man klare å forsørge sine barn,men det sørger man jo som regel for å gjøre å uannsett hvem stilling man har.Men hva med kjærligheten mellom mor og datter eller far og sønn.For meg har det en større betydning enn penger.Men omsorg og kjærlighet er ting bv aldri har forstått seg på.
Så barn/ungdom kjemp for deres egene rettigheter.Sammen står vi og sammen kan vi få en stopp

Ja dette er viktig, for de har ingen stemme i det hele tatt.

Jeg har nettopp lest en bok om tvangsplassering av ungdom- Sturla Falcks "mellom behandling og straff". Som sedvanlig når forskere skriver er det vanskelig å få et klart bilde av hva han egentlig sier, men det kommer klart frem at rettsikkertheten ikke er bedre for disse ungdommene enn det er for de voksne som utsettes for bv. Og at det skjer et skifte i holdningene hos bv når barna runder tolvårs alder - før den tid er det foreldrenes skyld, etterpå er det barnet selv det er noe galt med.