- Mangler penger til livsopphold
Tove Fredriksen forteller at hun har jobbet siden hun var 13 år gammel.

- Jeg er frustrert og føler jeg ikke får noen ting igjen for lang innsats i arbeidslivet, forteller Tove oppgitt.

- Jeg mangler penger til livsopphold, og hadde jeg ikke fått vederlag fra Oslo kommune for omsorgssvikt på barnehjemmet, hadde jeg ikke hatt noe å leve for, sier hun.

Rentefritt lån
Sayers antakelse stemmer ikke. Tilseth mener det ikke er hennes oppgave å granske saken nærmere, selv om «eventuelle transaksjoner kan ha vært gjort i strid med arvelovens regler».

I mai 2003 engasjerer sønnen Gustav advokat Inger Hygen Flodstrand for egen regning. Også hun ber hjelpevergen følge opp Dagnys økonomi.

Og noe blir sjekket: I juni melder Tilseth at hun nettopp har fått vite at et større beløp er lånt ut - trolig i 1999.

Dette bekreftes i et brev fra et lite bergensselskap datert 20. juni 2003: «(Navnet på selskapet, red. anm.) lånte først 71.000 kroner så 150.000 kroner av Dagny Rostrup. Totalt 221.000 kroner. Lånet kunne tilbakebetales i den grad (selskapet) hadde midler til det. Det var også rentefritt.»

Brevet er signert styreformannen i selskapet, en person som på denne tiden hadde mye kontakt med Dagny Rostrup.

De 221.00 kronene blir etter hvert tilbakebetalt. Tilseth ønsker ikke å engasjere seg ytterligere.

Gunnar Rostrups advokat klager flere ganger til overformynderiet over at hun ikke undersøker forholdene. Men overformynderiet støtter hjelpeverge Tilseth.

Farlige byråkrater innen flere offentlig forvaltninger, synes å ha tatt over styringen av hele Norge. Tilbake sitter folkevalgte politikere handlingslammet og toer sine hender?

Oslo - sfm.no. Publisert 28.10.2007. Arkivfoto: Jan Hansen

Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)

Det går ikke en eneste dag uten at media presenterer saker der norske byråkrater helt klart har trådt langt over lovlige og forsvarlige grenser hva gjelde maktbruk. Ikke engang våre folkevalgte politikere kan lenger føle seg trygge på å ikke bli utsatt for grove overtamp fra farlige byråkrater innen norsk kommunal – og statsforvaltning.

Innovasjon Norge er et såkalt særlovsselskap som er underlagt regjeringen. I regjeringen sitter bl.a. landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp). I Skien driver landbruksministeren en storfe-gård. Nylig fant ut han ut at han ville pusse opp gården sin, med god hjelp av både dine og mine skattekroner. Derfor sendte han en søknad til Innovasjon Norge om støtte. Og søknaden ble, smått utrolig, innvilget.

Kvalifisering til kva?
Kvalifiserings-programmet i kroner
Dette får fylka i 2007 (avrunda sum)

Østfold: 1 300 000 Akershus: 4 000 000 Oslo: 7 200 000 Hedmark: 2 400 000 Oppland: 2 200 000 Buskerud: 3 900 000 Vestfold: 2 100 000 Telemark: 900 000 Aust-Agder: 2 500 000 Vest-Agder: 1200 000 Rogaland: 3 000 000 Hordaland: 6 700 000 Sogn og Fjordane: 500 000 Møre og Romsdal: 2 300 000 Sør-Trøndelag: 2 600 000 Nord-Trøndelag: 2 200 000 Nordland: 3 400 000 Troms: 600 000 Finnmark: 1 000 000 Til saman: 50 000 000 kroner
Målet med programmet å få folk ut av fattigdom og sosialkontora og inn i arbeidsmarknaden.

For mange av dei som dag får sosialstønad fell utanfor arbeidsmarknaden og dei har heller har rett på trygd. Dette nye tiltaket skal, saman med økonomisk sosialstønad, få folk i arbeid

– Kvalifiseringsprogrammet skal innehalda tiltak som stør opp under og førebur overgangen til arbeid, seier statsråden.

For regjeringa meiner at dei fleste kan greia seg i vanleg jobb dersom god og rett oppfylgjing. Og dei som ikkje kan arbeida, skal få ei rask vurdering slik at dei får rett til permanente trygdeytingar, fortel Hansen.

Ny stønad: Kvalifiseringsstønad
Dei som vert omfatta av dette nye programmet får rett til ein kvalifiseringsstønad på 2 gonger grunnbeløpet i folketrygda, det vil seia om lag 133 600 kroner i året.

Dei som er under 25 år får to tredeler av dette. I tillegg vil personar med born få barnetillegg.

DØDSSYK: Tina Myhrstad er dødssyk og innlagt ved kraftavdelingen på Haukeland. På grunn av arbeid i utlandet har hun mistet sine rettigheter i folketrygden. - Det er grotesk, sier ektemannen Asbjørn Østdahl.
Foto: Høvik, Tor

Ei anna historie
I Bergens Tidende har vi fortalt ei litt anna historie – eller mange andre historier – om NAV-reforma. Lesarbrevstormen kom etter at ei fattig åleinemor fortalde lesarane korleis ho var blitt behandla av den byråkratiske nyskapningen.

Der Stein Aabø opererer i fugleperspektiv, er våre historier sett nedanfrå. Endå om vi berre har kunna trykkja ein brøkdel av dei innkomne lesarbreva, har NAV blitt eit heitt og i overkant populært tema. Oftast er det folk som er sjuke eller uføre, eller som på anna vis har hamna i utkanten av det gode livet, som skriv. Innlegga osar av avmakt og frustrasjon etter langvarig og – slik kjenner dei det – uverdig kamp med eit byråkrati i ny tapning. Fjernt, kaldt og kontrollerande.

Der Europaunionen i eit forsøk på å koma folket i møtet innførte det såkalla subsidiaritetsprinsippet – alle saker skal avgjerast på lågast mogeleg nivå – innfører NAV det motsette. Sakene blir flytta så langt frå klienten så vel mogeleg. På 815-sentralen nektar dei å setja telefonen over til den lokale saksbehandlaren, og dei nektar å gje opp telefonnummeret til det kommunale NAV-kontoret. Nokon kvar kan kjenna raseriet veksa. Og då har eg ikkje nemnt grafsinga i legejournalar og overgrepet mot teieplikta legane hittil har vore bundne av.

Dette gjelder flere hundre tusen nordmenn.

Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, mener praksisen kan sammenlignes med å bruke et budfirma.


Leif T. Aanensen i Datatilsynet.

Foto: Marit A. Grut/NRK- Tenk deg at du skal søke sosialstøtte og du slår et telefonnummer i kommunen, og på døra kommer det en kar med kommunens caps og tar med seg søknadsskjemaet.

Når han kommer på kontoret tar han en kopi av dette og lagrer det i et arkivskap som alle ansatte i dette private firmaet har tilgang til, sier Aanensen.

Frykter lekkasje
Datatilsynet er svært kritisk og skriver i en rapport:

"Etter Datatilsynets oppfatning har det i to og et halvt år blitt behandlet sensitive helseopplysnigner med utilfredsstillende informasjonssikkerhet og dertil hørende lagring og tilgangsstyring".

- Dette handler om tillit til offentlig sektor og det er klart at hvis man blir gjort oppmerksom på forhold som dette, kan det svekke tilliten man nødvendigvis må ha, sier Aanensen.

Faren er at de sensitive opplysningene skal lekke ut fra selskapets "arkivskap".