Del 1: Innledning: Inngrep og overgrep

Av Ole Texmo

Oslo - sfm.no. Publisert 18.11.2007. (Med enerett Samfunnsmagasinet)

Barnevernsaker kalles i media ofte de vanskeligste sakene å dekke. Hvorfor, er ikke alltid like klart. Kanskje handler det om mangel på kunnskap om barnevernets virksomhet. Men viktigst handler det om et system som beskytter sin virksomhet ved å skyve angivelig hensyn til barna og taushetsplikten foran seg for å dekke over egne feilvurderinger. Derfor kan det være vanskelig å nå inn til kjernen av hva en del saker handler om, hva jeg kaller forholdet mellom makt og omsorg. Et barnevern basert på grunnleggende omsorg og respekt for den biologiske kjernefamilien som samfunnets viktigste byggestein er noe annet og mer akseptabelt enn det vi har nå: et barnevern hvor makt, myndighet og prestisje går foran reelle omsorgshensyn.

- Psykisk terror
Behandlingen skulle skje etter at utvalgslederen hadde returnert fra ferie den 20. august i år. Jan Hansen har ventet på denne avgjørelsen, en avgjørelse som ennå ikke har kommet. Han har gjentatte ganger purret på både administrasjonen og byrådsleder, men uten resultat. Hansen mener at dette er en form for seigpining fra kommunens side.

- Bergen kommune har over lang tid bedrevet seigpining og uthalingstaktikk på grensen til psykisk terror. Men slik taktikk nytter ikke å bruke overfor meg. Det er det samme som å kaste enda mer bensin på bålet, sier en kampklar Hansen.

- Høyre-byrådets ansvar
Grunnet manglende avklaring fra Bergen kommune, blir søksmål mot kommunen i løpet av kort tid utarbeidet ved advokatfirmaet Hostad & Sørli i Oslo. Jan Hansen mener at kommunen selv må ta ansvaret for dette.

- Bergen Kommune har kun seg selv å skylde på for denne unødvendige rettslige runden. Det er på nytt Høyre-byrådet, med advokat og byrådsleder Monica Mæland i spissen som, grunnet hennes totalt uansvarlige politiske opptreden, framtvinger denne rettssaken. Det er ofte slik med enkelte advokater som havner i politikken at de setter til side alt som har med yrkesetikk og yrkesmoral å gjøre.

Tilsynsføreren forsvares til fulle av barnevernet i Vindafjord Kommune. Hun er heller ikke tatt ut av tjeneste så vidt sfm.no kjenner til. Det er normal prosedyre at en tjenestemann eller kvinne som anklages eller anmeldes for lovbrudd, tas ut av tjeneste til saken er ferdig etterforsket av politiet. Dette gir derimot barnevernet fullstendig blaffen i.

Barnevernet, det ufeilbarlige, bruker nå også anmeldelsen og politiets etterforskning av saken som en unnskyldning for at de ikke har mulighet til å la mor få treffe sine barn. Ikke så lenge tilsynsføreren er under etterforskning. De beklager at en av årsakene er mangel på personale. Dette hevder barnevernet i et brev til advokat Knut Mannsåker i Bergen som fører saken på vegne av både mor og onkel.

Et mer klarere eksempel på å bevise en påstand om justismord og maktovergrep, går det vel ikke an å få til. Det ligger et enormt arbeid bak selve sammensettingen av boka. At denne boka også går i barnevernets dessfavør (i dette tilfelle), levnes det liten eller ingen tvil om.

- Det skjer ikke i Norge, er en frase som ofte blir brukt fra de ansvarliges side. Også overfor media. Apropos media. Forfatteren Berit Aarset takker Samfunnsmagasinet for at vi står på for ofrene for barnevernet, samtidig som hun skriver følgende; sitat:

”Eg har prøvd å få omtale i media, men ingen skal/vil omtale boka ser det ut til”, sitat slutt.

Dette er et stort paradoks med tanke på norske medier som i særdeleshet er opptatthet av presse- og ytringsfrihet. Igjen må sfm.no bare konstatere at ikke alle medier tar presse- og ytringsfriheten alvorlig nok. Ikke når det kommer til saker som noen høyere oppe, kanskje får en del ubehag av å lese. Sfm.no håper likevel at boka får oppmerksomhet andre steder enn bare hos oss.

ISBN 978-82 –303-0892-9
Egset Trykk AS, Volda
AIT Trykk Otta AS.

Våren 2005 hersket det nesten fryd og gammen hos mange norske barnevernsofre da Stortinget vedtok en billighetserstatning på inntil kr. 300.000,-. Det ble samtidig opplyst at søkerne måtte forvente litt behandlingstid, men dog ikke lenger enn fra halvannet til maks to år. Nå har det gått over 2 ½ år og mange venter fortsatt på sin skjerv fra statskassen. Fra en pengebinge som stadig vokser seg større for hver dag. Men helt åpenbart ikke til del for alle. Ikke for overgrepsofre der staten selv var medskyldig.

Vi snakker igjen om statlig billighetserstatning til nå godt voksne mennesker.
Da disse var barn, ble mange av dem brutalt hentet ut fra sine hjem og på skoler av barnevernet, (flere på helt meningsløse, usanne og direkte falske grunnlag), for siden å bli billige barneslaver enten på et gårdsbruk eller på en privat barnevernsinstitusjon. Noen av disse institusjonene ble drevet av ”kristne” herskere som også hadde enkelte lyster som normale mennesker heldigvis ikke har.

Skremmende økning i antall meldinger om barnevernsovergrep
Sfm.no er spesielt redd for at liv kan bli tatt i ren fortvilelse, ren frustrasjon og desperasjon. Et menneskeliv tapt er ett for mye.

Oslo – sfm.no. Publisert 24.11.2007.

Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)

I løpet av to perioder på samlet 6 måneder, (1/1 – 31/4 og 1/9 – 31/10), mottok sfm.no et ganske stort antall meldinger fra fortvilte foreldre, besteforeldre m fl. som kunne fortelle om overgrep mot barn og unge i barnevernets varetekt. Det handler i hovedsak om bruk av trusler, samværsnekt, utøvelse av psykisk terror, bruk av ulovlig tvang på grensen til ren vold.

Flere omhendetatte barn har under samvær med foresatte og andre fortalt om ulike former for avstraffelser, eksempelvis som å bli nektet å ringe, nektet å sende brev, nektet å ta kontakt med andre familiemedlemmer, venner og bekjente. De som har trosset slike forbud har fått etterstraff som innlåsing/frihetsberøvelse. Noen skal ha fått juling av ansatte.

Barna og de unge det gjelder tørr heller ikke å stå fram. Det gjør heller ikke deres foresatte i ren frykt for represalier fra institusjonens og barnevernets ansatte. Dersom foresatte eller andre nærstående til omhendetatte snakker med media, eller så mye som åpner munnen som medfører at forhold blir kjent, så inndras både rett til samvær, besøksrett og kontakt med dem det gjelder. Barnevernet opptrer fullstendig nådeløst og bryr seg verken om lover, dommer eller regler.

Av Ole Texmo

Oslo - sfm.no. Publisert 26.11.2007. (Med enerett Samfunnsmagasinet)

Retten til familieliv skal være beskyttet gjennom den Europeiske Menneskerettskonvensjons (EMK) artikkel 8 som også ivaretar retten til privatliv. Det er i særlig grad beskyttelse mot faren for offentlige inngrep og overgrep som berettiger denne bestemmelsen. Privatlivets fred og respekten for familiebånd mellom foreldre og barn er ingen selvfølge. I bunn og grunn er det fornuftig og logisk følgeriktig at respekten for familien som samfunnets grunnleggende enhet og byggestein har sentral plass i lovgivningen som regulerer forholdet mellom familien og det offentlige. Men som vi skal se er ikke norsk lov uttrykkelig på dette punkt, og toneangivende fagfolks holdninger viser også et helt annet menneskesyn.

Fylkesnemndene
– en stor fare for rettssikkerheten og må nedlegges

- Dette har vi foreslått flere ganger... Senest i budsjettet også for neste år... Dette har vi gjort hvert de siste 5 årene.. Men det får dessverre bare
vår tilslutning...”.

Det skriver stortingsrepresentant for FrP i Hordaland, Karin Ståhl Woldseth, i en e-post til sfm.no.
Foto: Pressefoto FrP. (Karin Ståhl Woldseth-Hordaland)


Oslo - sfm.no. Publisert 26.11.2007

Av frilansjournalist Jan Hansen (NJ)

Fylkesnemndene er en stor fare for rettssikkerheten. Det bør det ikke lenger herske tvil om. Innsikten jeg som privatperson har fått gjennom mange år er bred. Den nå så kjente saken om familien Kjenner fra Sveio, har avslørt nok et graverende forhold. Og denne gang gjeldende Fylkesnemnda i Hordaland / Sogn og Fjordane. Et forhold som rent ut sagt er redselsfullt I den aktuelle saken er det benyttet en ”rettspraksis” og metoder som er totalt uforenlige med vanlig praksis i en sivil norsk domstol.

Hendelsen har fått omfattende og indirekte skadevoldende effekt og store konsekvenser for familien Kjenner fra Sveio som nå oppholder seg på ukjent sted.
I saken er nå også det svenske Utenriksdepartementet koplet inn. Departementet ble blant annet nektet å ha en representant til stede i den aktuelle fylkesnemnden da saken som også omfatter en svensk statsborger skulle behandles. Saken kan derfor utvikle seg til å bli en politisk skandale.

Bevisst holdning til feilinformering

Barnevernets virksomhet reguleres av forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Foreldre som kommer i kontakt med barnevernet blir ikke opplyst om sine rettigheter, f. eks muligheter til dokumentinnsyn og klageadgang, enten kontakten er frivillig eller ufrivillig. Vi trenger ikke konstruere eksempler for å hevde at barnevernets forvaltningskultur tilsier en bevisst holdning til å feilinformere sine klienter om rettigheter. Når og hvis en barnevernsak havner i retten, reguleres den av sivilprosessreglene i tvistemålsloven. Når advokaten tar saken, tar han også saken fra klienten. Barnevern, Fylkesnemnd og domstol er psykonomene og juristenes vernede bedrifter. Lekfolk som ypper seg her risikerer mer enn de i utgangspunktet er beskyldt for

Kompetansesvikten når det gjelder utredning og kartlegging av utsagn, omsorgsbetingelser og utviklingshistorie, er grunnleggende både i barnevern- og barnefordelingsaker. Nå skal en ordning kalt Follo-modellen, designet av psykolog Knut Rønbeck, anvendes også på barnevernsaker etter at den er utprøvd på barnefordelingsaker. Slik praksis med utpreget press til å inngå forlik glatter over at styrkeforholdet mellom partene i en barnevernsak er helt annerledes ujevnt enn i en barnefordelingsak. Når det offentlige er part i en sak har det et stort apparat til rådighet, sakkyndige og det hele. Lærdommen fra barnelovsaker er heller ikke dokumentert til å kunne overføres restløst. I svært mange saker er det alenemødre som må kjempe en fortvilt kamp mot et mangehodet troll av et forvaltningsmonster.

Leserbrev (Innlegg)

Til redaktør Jan Hansen
Samfunnsmagasinet

Gikk i dag inn på din månedsspalte, meget tankevekkende og velskrevet og med begrunnet sinne, frustrasjon. Avslutningsvis ”med ønske om en fredelig jul – uansett”. Takk for ditt ønske, men denne julen blir nok heller ikke god. Den kunne vært herlig, med familien samlet, barn og barnebarn, vi er slike som yrer og elsker å være sammen. Det tok slutt for tre år siden grunnet barnevernet i Trondheim. Det er en utrolig historie som egentlig skulle vært i media, men vi tør ikke, da vi er redd for at barnevernet setter i gang aksjon. Hevn, noe de ofte gjør.

Samfunnsmagasinet har møtt, intervjuet en rekke foreldre, ungdommer og barn i forbindelse med årets høydepunkt for flertallet av nordmenn. Disse har en helt annen historie å fortelle: for dem som vi har snakket med er det på ingen måte en høytid, men det stikk motsatte. Mange tusen familier har tvert i mot helt andre bekymringer: Det er allerede klart: Det er igjen tomt for barn til jul. Konsekvensene: Det mest fundamentale mangler – barna. Tunge, triste tanker, dyp depresjon smerte, sorg, savn melder seg i stedet for alle disse barna, foreldre og øvrige familie Det gjelder ca.20- 40.000 barneverns familier (tall fra Statistisk Sentral Byrå (SSB) som ikke får være sammen i jule høytiden. For dem er julen den verste tiden i hele året. Ingen glade barn med spennende pakker under treet hos mamma og pappa, øvrige familie. Barna er nemlig i ulike beredskapshjem, fosterhjem, ungdomshjem, barnehjem. For enten det er såkalte frivillige plasseringen eller tvangsplasseringer får ikke de biologiske familiene feire en eneste juledag sammen. Og i alle fall ikke dagen over alle dager – selveste julaften dagen ”alle” gleder seg til.. Det er tomt for barn til jul i alt for mange tusener av hjem.

Sfm.no utfører siden 9. desember 2007 en landsomfattende undersøkelse som gjelder overgrep, makt- og myndighetsmisbruk i regi av barnevernet. Tilbakemeldinger som så langt har innkommet fra lesere over hele Norge, er mildt sagt skremmende lesing.

Pr. 13.12. 2007 var det innrapportert et stort antall kommuner. Det er så langt snakk om hele 56 kommuner spredt over et stort geografisk område som dekket hele 16 av landets 19 fylker.

Norges offentlige utredning (NOU) 2006:9 har tittelen: Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker. Rapporter er ikke det eneste sakkyndige produserer, men det er rapportene (også kalt erklæringer eller utredninger) man kan etterprøve, både mot sakens relevante fakta, og mot metodekrav. Med en ny NOU og oppmerksomhet rundt bruken av sakkyndige skulle man tro at saker og ting kom på begrep. Men allerede innledningsvis i NOUen viser svakhetene seg, bl.a. ved at behovet for sakkyndige ikke kan dokumenteres. Ulike roller og vilkår for oppnevnelse knyttes ikke til hvordan påstått kunnskapsbehov og rettssikkerhetskrav eventuelt henger sammen.