Siste nytt i saken er at moren angivelig skal ha skrevet under en
fullmakt og at to-åringen dermed blir sendt til Norge.
Det er ikke lenge siden barnets mor uttalte at hun ikke ville skilles fra barnet sitt.
- Jeg er så redd for å miste henne, jeg vil ikke skille meg fra jenta mi. Det er bedre at hun er her sammen med meg, sa 21-åringen.
Ifølge Dagbladet vil bolivianske myndigheter "
vanskelig kunne holde igjen en toåring dersom norske myndigheter krever barnet utlevert."
- Barnevernets myndighet stopper ved Norges grenser, noe som betyr at det er UD som må samarbeide med bolivianske myndigheter i denne saken, sier informasjonssjef i Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir), Kjetil Hillestad.
Hillestad tillegger imidlertid:
Hvis barnevernet finner ut at omsorgen for barnet ikke er tilstrekkelig ivaretatt må de fremme sak for fylkesnemnda for barnevernssaker, som deretter kan avgjøre at barnevernet overtar omsorgen for barnet. I kjent stil avslutter han med at han uttaler seg på "generelt grunnlag", for "barnevernets" representanter uttaler seg, som kjent, aldri om såkalte "enkeltsaker".
"Barnevernets" rolle i saken er på nåværende tidspunkt ikke kjent, men mye taler for at "barnevernets" representant har lagt sterkt press på moren ved å true med såkalt "omsorgsovertagelse" dersom moren ikke frivillig gav fra seg barnet. Det norske "barnevernet" har ikke myndighet i Bolivia men har likevel sendt en representant for å få kloa i to-åringen. Det er uvisst hvorvidt barnet får komme til sin familie. Standard rutine for "barnevernet" i slike saker er å sende barnet til en såkalt "beredskapsfamilie". Det utløser store summer å få et barn, og mange tidligere ansatte i "barnevernet" har det som en lukrativ innkomst å stille sin bopel til rådighet for barn som blir tatt akutt av "barnevernet".
Til tross for at "barnevernet" ikke har myndighet i Bolivia, har det altså igangsatt undersøkelse av familien. Denne ville ganske sikkert medført at moren ville bli fratatt barnet med en gang hun satte foten på norsk jord. Derfor har hun blitt rådet til av sin advokat å gi fra seg barnet frivillig for å hindre at "barnevernet" senere ville anklage henne for "alvorlig omsorgssvikt". Det å ikke lystre "barnevernet" er per definisjon alvorlig omsorgssvikt i Norge. Foreldre som ikke underkaster seg de skjønnsmessige avgjørelsene til de ansatte i "barnevernet" kan lovlig fratas sine barn, for "barnevernets" fullmakter er meget vide.
Jeg synes det er alvorlig at en to-åring blir sendt milevis bort fra sin mor. Barnet vil sannsynligvis utvikle en såkalt "reaktiv tilknytningsforstyrrelse", og "barnevernets" botemiddel er permanent adskillelse fra moren, selv om det beste botemiddelet er at barnet blir tilbakeført moren.
Morens verste fiende kan vise seg å ikke være det bolivianske politiet men det norske "barnevernet". Dersom hun er uskyldig i smuglingen vil hun bli frigitt, men det norske "barnevernet" blir man aldri kvitt noensinne. Det hjelper lite å være uskyldig når "barnevernets" representanter hevder det motsatte. Deres ord er i prakis lov.
PS: Det stod forøvrig mer utfyllende om "barnevernets" rolle i papirutgaven av Dagsavisen lørdag 24. mai 2008. Det virker som om alle referanser til "barnevernet" er blitt luket vekk fra nettutgaven. Man kan undres om det er med hensikt for å forhindre at motstandsbevegelsen får linket til artikkelen. Dersom så er tilfelle driver Dagsavisen med sensur. Det er ikke overraskende at dette talerøret for det regjerende fascistpartiet innskrenker ytringsfriheten. Den brune bermen som sitter med regjeringsmakt, er lite glade for at de fagorganiserte i "barnevernet" angripes. Den korporative makten må beskyttes fremfor alt. Så kan barna ofres.