mathilde wrote:
Foreldre er ikke alltid barnas venn dessverre.... Foreldre med alvorlige psykiske problemer, og problemer med rusmidler er sjelden i stand til å ta seg av et barn. Disse barna har krav på en god oppvekst, og vil ofte få det om de blir fjernet fra hjemmet, i hvertfall til foreldrene har fått hjelp til å skape en stabilt og trygt miljø for barna. Det er ingen som har rett til barn om de ikke kan ta seg av dem og sikre den en trygg og god oppvekst.
Barnevernerne er barnas verste fiender. De kan ta fra barna deres foreldre simpelthen fordi de har lyst og lov.
Det er utrygt og usikkert å leve med barnevernet luskende i buskene.
Barnevernets inngripen ødelegger barnas oppvekst og påfører foreldrene store lidelser. Forskning viser at det er bedre å leve i et såkalt "dårlig" hjem enn å bli plassert i fosterhjem, selv et "godt" fosterhjem.
Barnevernerne er ikke de englene du kanskje tror de er. Mange av miljøarbeiderne røyker hasj og har en livsstil som er alt annet enn "stabil og trygg". De er heller ikke spesielt kompetente, snarere tvertimot.
mathilde wrote:
Du skriver at:"Et godt liv er summen av de valgene man tar"
Barn har sjelden annleding til å ta disse valgene selv.
Har Selim og lillebroren fått valget?
Etter som jeg har forstått så er guttene livredde for å bli sendt tilbake til sine biologiske foreldre og måtte vokse opp i Tyrkia. De vil tilbake til hjemmet sitt og vennene sine i norge.
Det er ikke underlig at guttene er livredde etter å ha blitt hjernevasket av barnevernerne og fosterpersonene i fire år.
Det skulle stått: Et liv er summen av de valgene man tar. Barna har da ikke valgt å bli skilt fra sine foreldre mot foreldrenes vilje? De var sannsynligvis dypt ulykkelige da barnevernet fjernet dem med tvang fra foreldrene. Det at de har tilpasset seg den nye situasjonen skal da ikke brukes mot dem? Hvilket valg har de hatt?
Guttene kunne blitt boende i Norge dersom barnevernet hadde unnlatt å forfølge familien. Foreldrene måtte flykte til Tyrkia i februar for å unngå at barnevernet stjal også deres nyfødte.
mathilde wrote:
Jeg kjenner to jenter som har vokst opp med en psykisk syk mor. Barnevernet har vært i bildet i 14 år nå, uten å ta barna vekk. Disse barna er totalt ødelagte. Hadde de blitt plassert i et fosterhjem for 14 år siden kunne de hatt et normalt liv i dag. Min oppfattning av barnevernet ER bassert på virkeligheten, og den er ikke bare pen, men for de fleste så går det heldigvis den rette veien....
Barnevernet gnåler ustanselig om "alvorlig syke foreldre". Har du hatt én trist dag i ditt liv, så er du ifølge barnevernet psykisk syk.
Du må ikke være så naiv med hensyn til barnevernets ubegrunnete påstander. Det er klart at 14 års barnevernforfølgelse setter spor. Jeg vil vise til Jon Alvheims
Ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys. Merk deg bud nummer 3:
Skaff deg en psykolog selv om du er frisk - du kan få behov for det.
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep
