I dommen i Rt. 2012 s. 1832 gjenga førstvoterende følgende fra Befring-utvalget og bifalt det som en oppsummering av gjeldende rett hva angår forholdet mellom hvor langvarig en omsorgsovertagelse antas å bli, og hvor omfattende samværet mellom barnet og foreldrene skal være:
«Omfanget av samvær vil etter dette være avhengig av hvilken type plassering det gjelder. Midlertidige plasseringer skal ha hyppige samvær for å gjøre en tilbakeføring lettere. Langtidsplasseringer skal ha sjeldnere samvær, og barnet skal ha et kjennskapsforhold til de biologiske foreldrene. Formålet med samværet er da å gi barnet en mer kognitiv/intellektuell forståelse av hvem som er de biologiske foreldrene, og ikke å skape eller opprettholde en følelsesmessig tilknytning til foreldrene.»
- en mer kognitiv/intellektuell forståelse av hvem som er de biologiske foreldrene...
Hva skal man si til sånt? Jeg regner med at mange her har ord å sette på en slik uttalelse fra Høyesterett. Selv har jeg nettopp gjort ferdig en artikkel om temaet, hvor jeg blant annet gjengir denne uttalelsen fra Høyesterett og siterer en del fylkesnemndsvedtak som kommer med lignende utsagn. Den kan leses på
http://www.fampo.info/samvaer.pdf. Spre den gjerne.