Det hersker mange myter om barnevernet. De fleste mytene er skapt av barnevernerne selv. Olav Sannes Vika, leder i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer (FOR) Vestfold, hevder at "barnevern er et komplisert fag", se link: http://www.gjengangeren.no/apps/pbcs.dl ... /101130120

I virkeligheten er det såre enkelt å se om barn blir mishandlet. Grunnen til at det blir så "komplisert" er at Olav Sannes Vika mener at "grunnen til at foreldre ikke makter å gi god nok omsorg er nesten alltid knyttet til at de selv har store vansker" samtidig som "foreldre ikke ser sine egne vansker"! (for det er det bare barnevernet som gjør). Det kan være mulig at foreldrenes vansker er oppkonstruert av barnevernet, og at det er derfor foreldrene selv ikke ser disse. Denne muligheten ser Sannes Vika fullstendig bort fra, for barnevernet er jo eksperter på å skape vansker. Et glass vin blir til et liv i alkoholisme. Et besøk hos psykolog blir til kroniske psykiske problemer. Et brutt forhold blir til manglende nettverk. Et trett barn blir til et utviklingshemmet barn.

En annen myte er denne: "Vi jobber med krevende saker uten fasitsvar". Også fra Olav Sannes Vika. Sakene fremstilles som om de ikke har fasitsvar, men i virkeligheten er svaret til barnevernerne alltid at det må settes inn tiltak. Det er barnevernernes fasitsvar. Det er ikke krevende å krenke privatlivet til forsvarsløse alenemødre. Derimot er det krevende å stoppe voldelige personer fra å misbruke barn, men her ser vi at barnevernerne gjerne trekker seg tilbake, for de er redde for sin egen personlige sikkerhet. Da er det tryggere å plage enslige forsørgere som hverken trenger eller ønsker noen kontakt med dem.

Sammendrag

Myte 1: Barnevern er et komplisert fag.

Myte 2: Vi jobber med krevende saker uten fasitsvar.

Ovenstående er del av propagandaen som barnevernet spyr utover i pressen. Grunnen til at barnevernet ønsker å fremstille faget som krevende og komplisert er at de ønsker å vitenskapliggjøre faget for å høyne statusen. Man trenger ikke lang utdannelse for å fastslå at det er skadelig for barn å bli brent med sigaretter. Men det er ikke slike saker barnevernerne foretrekker. De foretrekker de vage og diffuse sakene hvor begreper som tilknytning og samspill skal avgjøre familiens skjebne. Samtidig ser barnevernet helt bort fra de traumene de selv påfører barna ved å tvangsfjerne dem fra foreldrene.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Tror folk på slike myter får barnevernet all makt. Det er en svært farlig tenkning. Da vil svaret alltid være barnevernets synsing. Galskap!

Problemet er at barnevernets virksomhetsområde har blitt utvidet fra å omfatte alvorlig mishandling av barn til såkalt omsorgssvikt av varierende grad. Når du legger til at barnevernet har myndighet til å gripe inn med kontrolltiltak, som var ment å skulle brukes i tilfeller med alvorlig barnemishandling, så blir resultatet at kontrollmakten kan settes inn i tilfeller hvor "omsorgssvikten" består av ulike preferanser med hensyn til barneoppdragelse samt foreldrenes livssituasjon. Plutselig kan personlige aspekter ved foreldrene bli avgjørende for hvorvidt familien kan bli underlagt politimyndighet. Det er sammenblandingen av kontroll- og hjelpetiltak samt det utvidete omsorgssviktbegrepet som har skapt dagens situasjon. Jeg stiller meg bak forslaget til tre-barns-pappa fra Troms. Han skriver i bloggen sin at barnevernets kontrolldel bør overføres til politiet som en spesialenhet.

"Jeg tror det beste hadde vært om politiet overtok kontrollfunksjonen til barnevernet (spesialenhet) og at barnevernet konsentrerte seg om å hjelpe folk på frivillig basis. Da ville frykten for barnevernet forsvinne av seg selv."

http://www.vgb.no/2533/perma/23542/

Hjelpedelen kan beholdes av barnevernet og må være frivillig, som den i teorien er idag. Det er mulig at det da blir lite å gjøre for barnevernet for uten myndighet til å ta i bruk tvang, er det tvilsomt om så mange vil benytte seg av deres "tjenester". Uansett så vil de som ikke har noe imot å bli klienter i sosialetaten fortsatt mulighet til å få den hjelpen de trenger til å skaffe barnehageplass, uten at jeg helt kan forstå nødvendigheten av dette. Kommunene har allerede folk ansatt til å fordele barnehageplasser. MIdlene kunne benyttes langt bedre på annen måte, blant annet kunne man sette ned momsen slik at vanlige mennesker kunne klare seg med mindre eller man kunne fjerne noen av de utallige avgiftene som er med på skape fattigdom i Norge.

Vi trenger ærlig talt ikke et særskilt organ som skal identifisere samspills- og tilknytningsproblemer i forholdet mellom foreldre og barn. Da burde man opprettet et tilsvarende politiet som skal gå inn og regulere samspill- og tilknytningsforhold mellom samboere og ektefeller. Statsråd Karita Bekkemellom Overbekk kunne ventet seg et besøk av det nye politiet, og det ville nok blitt opprettet en undersøkelsessak på henne. Statsråd Trond Giske likeså. Disse stadige skilsmissene eller "frakoblingene" skjer stadig vekk, og de får selvfølgelig alvorlige konsekvenser for barna. Frihet til å frakoble seg fra partneren når man måtte ønske er likevel en selvfølgelighet i vårt samfunn. Og ingen høytstående politiker får besøk av barnevernet av den grunn. Man skjønner at man ikke kan tvinge folk til å leve sammen mot deres vilje, og dersom en høytstående politiker hadde blitt utsatt for noe av det samme som vanlige mennesker utsettes for hver dag av barnevernet, så hadde nok barnevernsloven blitt endret temmelig raskt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Får vi ikke bukt med ideologien bak det såkalte barnevernet, er det ikke så mye å hente i endringer av organisasjonsform.

Et åpnere barnevern vil hjelpe litt.
All den tid meningen er at alle vi andre ikke har peiling, så vil bare makta sette inn mer handlingssterke grupper for å gjennomføre overgrepene. Litt kan det påvirke gjennom at folk stemmer på parti som ikke er like galne.
Hvordan kontrollaparatet fungerer har vi lært av tidligere SEFO hvor politiet fikk medhold i ca 99% av tilfellene. Litt vil nok også bedre kontrollaparat hjelpe.

Etc.

Alle munner drar... Men så veldig mye å hente er det ikke.

Man må få folk til å tenke anderledes.

Som mange av dere vet er jeg og min kone beskyldt for å være alkoholikere. Og ”etterforskningen” har snart tatt tre mnd. (9.februar)

Her en noen kommentarer som sier ganske mye om saken..

Legen

”Ja, da er jeg ikke sikker på hvem jeg kjenner som ikke er alkoholikere”

”Men jeg vil ikke anbefale rusmiddeltesting, det kan virke mot sin hensikt”

Saksbehandler 1 (kvinne)

” Jeg ville nå synes at det var helt greit hvis barnevernet kom hjem til meg for å gi råd”

”Vi bryr oss ikke om hvor mye pils dere eventuelt drikker”

”Dere må leve som normalt, hvis dere vil kjøpe pils til helgen må dere jo gjøre det”

”Hva mener dere vi skulle gjort annerledes”

Saksbehandler 2 (mann)

” Vi ønsker å innhente mest mulig informasjon, slik at vi kan foreta en mest mulig objektiv vurdering”

”Vi skjønner at det er en påkjenning”

”Vi vil ikke henlegge saker for fort”

”Det er ikke det med rusmissbruk som bekymrer oss nå”

”Vi har ikke gjort undersøkelser som tilsier at vi kan uttale oss om et eventuelt rusmissbruk i vår konklusjon.”

- Hvem vet hva de kan komme frem til etter disse uttalelsene...

Her var det mye å ta tak i!
Det positive er legens uttalelse. Han sier jo i klartekst at dere ikke er avhengige. Ta det med dere videre. Håper at dere har det skriftlig.

Kvinnens mening om at barenvernet kommer hjem til henne sier jo noe om at hun jo ikke har noen form for motforestillinger til etaten. ei heller har hun forståelse for at når man er mistenkt for alkoholisme, er det ikke øl eller andre drikkevarer man handler! Bor man i tillegg på et lite sted er det overveiende sannsynlig at de ikke en gang trenger hjemmebesøk for å vite hvor mye dere kjøper!

Mest mulig informasjon oversatt: Grafing i noe de faktisk ikke har noe med!
Å ikke henlegge saken for fort: Opprivende for både foreldre og barn. Og ikke til barnets beste.
Ad rusmisbruk: De fant intet og må nå forsøke å finne alternativer. De har jo "igjen" ca 14 dager + 1 uke før de MÅ henlegge. Det har de øyensynlig tenkt å bruke.

Uken jeg har "lagt til" er føorøvrig ikke hjemlet verken i barneloven eller barnevernloven. Den står heller ikke i forskiftene annet enn dersom saken er meget komplisert bør man søke om bruk av en uke til SAKSFORBEREDELSER. Det vil med våre ord si omsorgsovertagelse. Siden de to uttaler seg slik de gjør, kan vel ikke det være tilfelle med dere. Dessuten dersom saken hadde hatt en så alvorlig karakter, hvorfor er ikke barnet fjernet etter føre var prinsippet?
Håper dere har fått det skriftlig eller med vitner tilstede. Husk at dere også nå har krav på klientjournaler. Kommer det til sak, ikke nøl med å få ut alt. De vil nok nekte og påberope seg personvern. Det holder ikke. Dere er foreldrene og har krav på alt som skal til for å opplyse saken best mulig.

Det du beskriver er et typisk forløp i en undersøkelsessak. Nå har de muligens innsett at de "alvorlige bekymringene" med hensyn til det påståtte rusmisbruket ikke holder stikk, men i løpet av disse tre månedene har de klart å grave opp noe annet, som igjen fører til "stor bekymring". Sannsynligvis vil de ikke spesifisere dette, ifall det ikke holder stikk det heller. De kommer til å forsøke å presse dere til å godta "nødvendige hjelpetiltak" - garantert. Det er en del av svadaen deres. Bare si nei og forhåpentligvis vil de da henlegge saken for denne gang.

Dere må ikke under noen omstendighet la dere teste for rusmisbruk, for slike tester kan bli brukt mot dere. Da kan manglende oppmøte tolkes som en positiv prøve.

Jeg føler med dere, men det som slår meg er legens ord om at dersom dere er rusmisbrukere så er alle det. Det samme kan sies om barnevernets anklager om psykisk sykdom, manglende nettverk etc. De beskylder foreldre for forhold som 80 % av den norske befolkning deler, vil jeg påstå. Det er bare det at dere har ved en tilfeldighet vært så uheldige å komme i barnevernets søkelys. Når man vet hvordan de oppmuntrer folk til å melde ifra sin "bekymring" så er neimen ikke det så rart. Mange skrudde mennesker melder sin "bekymring". De har jo lest at de vil bli møtt med respekt og verdighet hos barnevernet, og det er kanskje en uimotståelig fristelse for enkelte som har blitt hundset hele livet. Man skal heller ikke se bort fra maktbegjæret hos de som melder fra. Det gir en maktrus å kunne plage andre uten at man selv kan bli stilt til ansvar for det.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Barnevernet forsøker å innbille oss at omsorgssvikt er noe bare de har den nødvendige barnevernfaglige kompetanse til å oppdage. Dette er en annen av de mange mytene som omgir barnevernet. Det er derfor barnevernets vurderinger ofte synes totalt uforståelige for vanlige foreldre og mennesker flest, for de mangler den barnevernfaglige innsikten som gir barnevernerne røntgensyn og evne til å se og oppdage svikt både eksisterende og fremtidig omsorgssvikt. Den "barnevernfaglige kompetansen" gjør barnevernerne til vår tids spåkoner, som kan se inn i fremtiden. Det er denne innsikten som ligger til grunn når nyfødte spebarn blir fjernet fra sine mødre rett etter fødselen. Barnevernerne tenker at det vil gå galt, og for å være føre var fjerner de like godt babyen med det samme. Hvor galt dette egentlig er, skjønner de fleste normale mennesker, men barnevernerne er fullstendig forblindet i sin fanatiske tro på den barnevernfaglige kompetansen. De har fått alibiet de trenger for å begå de mest brutale overgrep mot sivilbefolkningen, og de blir heiet frem av egotrippende jurister som Lucy Smith (som ble kvotert inn som kvinnelige professor).

Derfor terper barnevernerne igjen og igjen på hvor høy kompetanse de innehar. De vil bruke møtene de har innkalt deg til til å informere deg om at de har en spesielt høy kompetanse som gjør at bare de kan oppdage om barnet ditt har det bra. Dette vil de gjenta til det kjedsommelige - til det blir som en slags hjernevask. De vil fortelle at hjelpetiltak er nødvendige. De vil da bruke ordet "vi tenker" - ikke "vi synes" eller "vi mener", for dette er ikke bare en mening de presenterer for deg, men selve den objektive sannheten, som selvfølgelige de har monopol på. Årsaken til at barnevernet insisterer på personlig kontakt med ofrene sine er at de ønsker å optimalisere hjernevasken. Svake individer kan lett komme til å tro at de skråsikre barnevernerne har god innsikt i det de snakker om. I virkeligheten er det snakk om en pervers ideologi som har som utgangspunkt at barna tilhører staten eller samfunnet, og at individuelt ansvar er et onde. Barnevernerne hater at mennesker er ansvarlige for sine egne liv. De ønsker å ta over styringen. Det er derfor de insisterer og lokker med at du må gjøre deg fullstendig åpen og tilgjengelig. Slik kan deres syke ideologi innpodes deg så meget lettere. Prisen du må betale er i beste fall et liv i ufrihet. I verste fall tar de barna dine og du må leve et liv i sorg. Barna får vokse opp hos fremmede. Slik kan de bli lydige individer som vil hylle velferdsstaten og fremme den sosiale kontrollen som gavner maktapparatet. Man må også være klar over at det samfunnet som barnevernerne ønsker, er ikke dagens "velferdssamfunn" men snarere et beinhardt sosialistisk diktatur etter nord-koreansk modell. De vil avskaffe all privat eiendomsrett, først til barna og deretter til hus og hjem. Husene har de kanskje mer behov for selv, og de vet som alltid hvem som trenger hva.

Myte 3: Barnevernet besitter såkalt barnevernfaglig kompetanse som gjør dem istand til å oppdage omsorgssvikt som ingen andre kan se.

Det er ikke snakk om kompetanse men om en ond ideologi som sår splid mellom foreldre og barn. De er opplært til å tråkke inn i familiene og splitte og herske. De ønsker kontroll og bruker skitne metoder for å nå sine mål. De vil inn under huden på ofrene sine.

Det er uforsvarlig å la familiene møte barnevernet uten advokatbistand. Barnevernet vil bruke disse møtene til å legge grunnlaget for fremtidig tvangsfjerning eller tvungne hjelpetiltak som tar sikte på å bryte ned foreldrene slik at de frivillig vil gi fra seg barna. I møte med de brutaliserte barnevernere skal foreldre "motiveres" til å gi etter for kravene deres.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)