Jeg har ofte spurt meg selv: Hva er vold, og hvordan graderes vold?
Det er ikke uten grunn at jeg stiller spørsmålet. Inntrykket mitt er at barnevernet ikke graderer vold. Har du klapset eller kløpet barnet ditt, har barnevernet en slags rett til å behandle deg som et ikke-menneske.
Moren som ble arrestert etter å ha kastet et håndkle på barna sine, kan tjene som et eksempel på hva som skjer når nye lover fortrenger enhver sunn fornuft:
https://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=11&t=7872I den siste rapporten om barn, miljø og helse, har Folkehelseinstituttet funnet det nødvendig å differensiere noe i dette landskapet.
http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haan ... erapportenDen refererer blant annet til en undersøkelse som slår fast at 30 prosent av voksne har vært utsatt for "mindre alvorlig fysisk vold" i barndommen. Samtidig har 5 prosent av de spurte voksne rapportert at de ble utsatt for alvorlig fysisk vold i barndommen.
Når Folkehelseinstituttet velger å gradere volden, må det antagelig være fordi "mindre alvorlig fysisk vold" også er mindre skadelig eller farlig enn "alvorlig fysisk vold". Det er jo også logisk.
"Alvorlig fysisk vold innebærer i denne undersøkelsen at barnet enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter."De fleste, også blant motstandere av dagens barnevern, ser ut til å være enige om at barn som utsettes for alvorlig vold fra foreldrene sine, må skjermes fra dem.
Noe av problemet med barnevernet, er imidlertid at de kan rykke inn uanmeldt og hente barna, fordi de velger å se svært alvorlig også på det som Folkehelseinstituttet omtaler som "mindre alvorlig fysisk vold".
Psykologer som driver innen voldsfeltet, har for øvrig ingen gevinst av å være et korreks i dette terrenget. For dem er det ikke ugunstig at enhver form for vold betraktes som alvorlig.
Psykologen som jeg selv ble henvist til, hadde så vide voldsdefinisjoner at han erklærte at han også selv hadde brukt vold mot barna sine. Han virket ellers som en svært fredelig person. Psykologkontoret oppgav også at de var i forhandlinger med min hjemkommune da jeg hadde kontakt med dem, slik at jeg anså at de var i et direkte eller indirekte økonomisk bindingsforhold til barnevernet.
Vi bør imidlertid være oppmerksomme på at barnevernets utøvelse av tvang, adskillelse, besøksforbud, kommunikasjonsforbud, tap av identitet, tap av nettverk og familie, overvåking, kontroll og frihetsberøvelse også er en form for vold mot barna. I tillegg kommer den volden som utøves mot foreldrene i form av verbale krenkelser, nedvurdering, mistenkeliggjøring, autonomitap osv. Det er viktig at den volden som barnevernet utøver, blir definert og problematisert. Til det trengs uavhengige aktører, som ikke har henvisninger fra barnevernet som levebrød.
Jeg er ikke uenig i at Norge har en lov som forbyr all slags voldsbruk mot barn. Det er imidlertid svært viktig at en slik lov håndheves med fintfølelse og klokskap. Blir den ikke det, kan en slik lov virke stikk imot sin hensikt, og paradoksalt nok true barnas velferd.
Det kan se ut som at noe av problemet i Naustdal-saken, nettopp er at barnevernet reagerer svært hardt og fullstendig uproporsjonalt på det som ser ut til å dreie seg om "mindre alvorlig fysisk vold". (Foreldrene har klapset barna og dratt dem i ørene.)
Den type reaksjoner fra barnevernet, er svært skadelige for barna. Dersom medienes gjengivelser av saken er noenlunde korrekte, kan man anta at barnevernets voldsbruk og traumatisering i form av tvang og adskillelse, allerede har gjort langt mer skade på barna enn foreldrene selv har gjort.