MH Skånland wrote:
Et tredje innlegg fra seminaret:
Yngve Nedrebø på stortingetRune Fardal, på facebook, 10 oktober 2016
Jeg har sett dette innlegget, og det er meget bra.
Yngve Nedrebø forteller skrekkhistorie fra virkeligheten. Det er ingen fornuft, ingen mening og ingen logikk i maktovergrepet (omsorgsovertakelsen) hans barnebarn er utsatt for.
Samfunnet påtvinger hans barnebarn "omsorgstiltak" som dekker barnets basale behov, mat, hus, daglig kontakt med voksne. Til tross for at disse behovene ville ha blitt mye bedre ivaretatt av barnets foreldre og familie, uten å generere ekstra kostnader for stat og kommune.
Men, når det kommer til barnets språk og kultur, finnes det ikke penger. Her ville også barnets foreldre og familie ha ivaretatt barnets behov på en fullgod måte. Uten at det ville generert noen ekstra kostnader for staten.
I dette regnestykket må vi se på hvilke aktører som får utbetalt penger. Først de barnevernsansatte, de ansatte på mødrehjemmet, psykologisk sakkyndige (?), advokater, fosterhjemmet, fylkesnemnda, eventuelt det ordinære rettssystemet. (jeg kjenner ikke alle detaljer i saken)
Hvorfor skal samfunnet bruke velferdsmidler for å gi et barn mye dårligere oppvektsvilkår enn det ville ha hatt i egen familie?
Jeg finner ikke noe annet svar: noen tjener penger på dette.
Vi så det i saken om Glass-jenta: fremprovosert utagering hos barnet presset dagsraten i været på barnevernsinstitusjonen eid av Aleris, og endte på svimlende 28.000 kr per døgn. For å dekke barnets basale behov, hus, mat, daglig kontakt med omsorgsytere.
Den norske stat er en enorm pengebinge. Som det er mulig å presse penger utav. Hvis man skyver barns basale behov foran seg.