Arianson er visst ekspert i avsporinger, men disse virker ikke særlig imponerende. Det får meg til å lure på om det virkelig er slik at folk som slipper inn på medisiner-studiet er de gløggeste i landet her.

I Samnanger-saken, Lege forsøkt brukt av bv til "løgn og lureri" i Samnanger, ble det klaget til Fylkesmannen i Hordaland. Arianson gråt, etter hva et rykte sier, i telefonen over at man i Samnanger ville ha barnevernssjefen vekk. Hvis de bare ville trekke sine klager tilbake, sa hun, så skulle de "få" interkommunalt samarbeid om barnevern som en riktig godbit! – – Jaha ja, flere kokker og søl, flere psykobablere og barnevernere som bor langt unna dem de tar barna fra og kan unngå lokalmiljøet.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Forsker etterlyser strakstiltak
Stavanger Aftenblad 23. september 2016

"Forsker Merete Havre mener rettssikkerheten til barn i barnevernsinstitusjoner ikke er bra nok. Hun ber myndighetene treffe strakstiltak som kan hindre at barn under barnevernets omsorg opplever det samme som Glassjenta."

Kravet må gjelde rettssikkerheten for alle barn i barnevernet. Ta med rettssikkerheten for foreldre, familie og andre pårørende også.

- Selv om rapporten er knusende og viser store svakheter i mange ledd, er det ikke nytt det som fremkommer her. Svakhetene har i lang tid vært påpekt i andre tilsynsrapporter, av Barneombudet og i forskningsrapporter. Det er grunn til å spørre hvor mange ganger vi skal se dette før det gjøres noe, sier Havre.

Så spørs det da, hva direktør i Barne-, Ungdoms-, og Familieetaten Mari Trommald gjør nå.

Arianson har listet opp 33 punkter for forbedring i dagens barnevern. Det er veldig mye å rette på her, Mari Trommald.

'Trommald burde selvfølgelig forlate sin post. Overlate ansvaret til noen som kan få et minstemål av styring og kontroll på bufetat og barnevern.

Eller skal Trommald få fortsette å beskylde alle barnevernskritikere for å ha en avvikende virkellighetsoppfatning?

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

"Dessuten må vi som tilsynsorgan følge med på barnevernsinstitusjonene på en helt annen måte enn i dag, sier Arianson."

Hva med å ta klagesakene alvorlig da, Helga Arianson?

Hvor mange klager får Fylkeslegen i Hordaland på bordet fra fortvilte foreldre som føler seg overkjørt av et system som ikke bryr seg om å ha rett, fordi de har makt? Hvor mange ganger fungerer Fylkesmannen som et faktisk klageorgan som både setter seg inn i saken, opptrer objektivt, og gir familien og foreldrene massiv støtte når de blir utsatt for overgrep? Hvorfor ikke ta klager på sakkyndige alvorlig, når det er grunn til å tro at sakkyndige rapporter for en stor del er bestillingsverk fra barnevernet?

Fylkeslegen har etter min mening ingen legitimitet i barnevernssaker. Rapporten fra Fylkeslegen i Hordaland fungerer som en støysending. Fylkeslegen har elendig rykte som klageorgan i enkeltsaker, og bør heller ikke tas alvorlig denne gangen.

I realiteten er Fylkesmennene papirflyttere som sjelden hjelper noen i barnevernssaker. Heller ikke i denne saken kommer utspillet fra Fylkesmannen til å bety noe som helst.

Barn må ikke tas fra foreldrene med mindre det foreligger svært alvorlige forhold, og antallet omsorgsovertakelser må reduseres dramatisk. Det er dette Ida-saken illustrerer mer enn tydelig. Det er imidlertid politisk ukorrekt å si dette, og derfor ender vi isteden opp med intetsigende utspill uten sporskifte som det Arianson her har kommet med. Og som i realiteten bare gir oss mer av et barnevern vi har fått med enn nok av.

Glassjenta varsler søksmål
Stavanger Aftenblad 23. september 2016 (for abonnenter)

Siterer det som er tilgjengelig for ikke-abonnenter:

"Glassjenta vil ha erstatning fra det offentlige for måten barnevernet har håndtert hennes sak på.

Denne uken kom tilsynsrapporten som slaktet arbeidet hjelpeapparatet har gjort i saken til tenåringsjenta Ida fra Karmøy. Flere av de 14 virksomhetene som ble gransket hadde brutt loven. Blant disse er barnevernet i Haugesund og på Karmøy, den private barnevernsinstitusjonen Aleris og det statlige barnevernet Bufetat.

Den grundige tilsynsrapporten - som er norgeshistoriens største for en enkeltsak i barnevernet - vil utgjøre et viktig dokument for den nå 18 år gamle jentas krav."

Jeg takker journalist Thomas Ergo og Stavanger Aftenblad for saklige, balanserte og detaljerte reportasjer og oppfølging i Glassjenta-saken. Slik journalistikk vil jeg ha mer av.

Ville det nå varslede erstatningskravet fra Glassjenta ha blitt mulig uten mediedekningen? Jeg tror ikke det.

Det blir interessant å se hvordan erstatningskravet blir håndtert fremover. Formelt er det Karmøy kommune som er erstatningsansvarlige for skader som følge av uforsvarlige tjenester i barnevernet.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Mon tro om sukker-og-fløte-bedømmelsen fra rådmannen skal foregripe denne kritikken og søksmål? De må jo ha ant at det kunne komme.

Skryterapport fra rådmannen i Haugesund
16 september 2016

Tidligere fra Haugesund og Haugesunds Avis, inklusive en leder fra høsten 2016:
Barnevernet som helter – Haugesunds Avis
26 april 2007 – 20 august 2016

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  


En del nyere artikler om saken er lagt i en tråd "Saken Glassjenta" i seksjon om bortplasseringer av barn fra familien, på barnehjem, institusjoner.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Helgeintervjuet: Thomas Ergo kan ha endret barnevernet i Norge.
For Aftenbladets vedkommende var 2016, blant mye annet, Glassjentas år. I 2017 vil forhåpentligvis flere barnevernsbarn merke en forskjell.
Stavanger Aftenblad, 1 januar 2017

"I samarbeid med journalistene Rune Vandvik og Hans Petter Aass brukte han over ett år til å pusle sammen Norges lengste avisreportasje noensinne.
   Det endte opp som 64 sider og hele førstedelen i Aftenbladet i papir."

"Sosialjournalistikk, som jeg driver på med, er vel ikke nødvendigvis det høyst skattede feltet innen journalistikk. Av og til føler jeg at vi som driver på med det, blir sett på som snålinger. Hvorfor gidder vi og hvorfor skal vi overhodet holde på med det? Men dersom du er finansjournalist og skriver om Kjell Inge Røkke i 20 år, er det ingen som stiller spørsmål ved den saken, tvert imot. Men denne typen sosialjournalistikk er viktig for folks refleksjoner, tror jeg. Håper jeg. Og i større målestokk for å få endringer på systemnivå, slik som i Ida-saken."

"- Hva tenker du om å bruke enkelthistorien som katalysator?
    - Jeg tror det er helt avgjørende. Jeg jobbet i min tid i Dagbladet, og der var de legendariske journalistene Arne Skouen og Gerd Benneche viktige for meg. De skrev eksempelvis om Gro-saken, om isolering av og tvangsbruk mot ei 12 år gammel jente, og brukte den til å endre tjenestene for utviklingshemmede barn. Men du skal ikke bruke enkeltsaker bare for å vise fram grusomme enkelttilfeller. Du må fortelle historier som peker utover seg selv. Jeg holdt foredrag for barne- og familieetaten i Oslo før jul, og der sa noen av dem at det finnes mange glassjenter i Oslo. De har brukt historien om Ida som læringseksempel. Da føler jeg at vi har lykkes."

"- Omtalte Gerd Benneche skrev på slutten av 70-tallet en bok om det offentliges bruk av taushetsplikten. Der mente hun at barnevernet ofte bruker taushetsplikten til å beskytte seg selv. Det skjer nok fremdeles. En del innen barnevernet misbruker taushetsplikten for å beskytte seg selv. Aleris, en av landets største aktører på området, prøvde å stanse Idas historie helt fram til siste dag. Barnevernstjenesten sa nei til at vi skulle få være i retten for å få se alle sider av Idas historie."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Positive signaler. La meg likevel, som en professor uttrykte det en gang, få blande litt angostura i lovprisningens beger:

Foreløpig dreier all positivisme om barnevernet seg om håp om noe som vi tror vil skje snart. Men det er viktig å minne om at ingen endringer har skjedd, kanskje bortsett fra i Kongsberg, dersom rapportene derfra er til å stole på.

Når det gjelder saken om glassjenta, sier Aftenbladet: "I 2017 vil forhåpentligvis flere barnevernsbarn merke en forskjell."

Javel. Jeg tolker dette som at barnevernsbarn skal få det bedre, i Bufdirs og barnevernets forståelse av hva som er bedre. Institusjonsbarn skal få servert kakao om kvelden, de skal få mykere madrasser og tilgang til TV-spill. De skal legges i bakken av forståelsesfulle og godt trente politifolk som passer på at de lander mykt, og som bruker håndjern med gummibelegg som ikke gjør så vondt. De skal kastes på glattcelle med plysjbelagte vegger, og med gullbeslått dobøtte. Barnevernet skal få enda mer penger og ressurser slik at de kan "hjelpe" enda flere barn. Barnevernet skal "tidligere inn". Barn skal fremdeles beskyttes mot foreldre som jeg selv, på grunnlag av det barnevernet tror er høyverdige faglige refleksjoner, men som i realiteten dreier seg om synsinger uten kvalitetskontroll.

Men: Barna skal ikke få flere samvær med sine foreldre. Det skal ikke bli færre omsorgsovertakelser. Barna skal ikke få komme hjem. Barn skal ikke garanteres en bedre hverdag når barnevernet overtar omsorgen, slik man skulle tro var et absolutt minstekrav ved slike inngripende tiltak. Barna skal møtes med enda flere og enda mer skolerte forståsegpåere i hverdagen, om jeg ikke har misforstått.

Jeg tror nok at Thomas Ergo og Aftenbladet helt oppriktig ønsker å bruke journalistikken til å skape et bedre samfunn. Og positive signaler finnes. Det var også positivt når den engelske statsminister Chamberlain i 1939 med et dokument erklærte "fred i vår tid". Men vi vet alle hva som skjedde de påfølgende årene.

Jeg ser ingen positive endringer med "mitt" barnevern, som jeg stadig korresponderer med, og som er fullstendig avvisende til at de kanskje kan ha gjort en og annen feil. Antall omsorgsovertakelser er jevnt stigende, såvidt jeg har forstått. Samværsfrekvensen mellom barnevernsbarn og foreldre er brutalt lav og kan defineres som tortur. Familier som "hjelpes" av barneverntjenesten er i realiteten underlagt offentlig styring og satt under administrasjon. Foreldre i mødrehjem utsettes for uetisk observasjon, under en like uetisk trussel om å miste barna. Barnevernet har blitt enda mer allmektig, og familier kan ikke lenger reise ut av landet i det øyeblikket barnevernet har bestemt seg for å sende begjæring. Familier kan ikke nekte barnevernet tilgang til sine hjem. Barnevernet kan pålegge familiene alle sine meningsløse tiltak, selv om tiltakene bare sliter ut barn og voksne. Vanlige saksbehandlingsregler og kvalitetssikringsrutiner er fullstendig fraværende i barnevernssaker. Ammende mødre blir fratatt sine babyer i fødeavdelinger, uten at de der og da utgjør en trussel for sine barn. Naustdalfamilien lever nå i eksil fordi barnevernets selvkritikk mangler, og fordi all kritikken de har fått utenfra har gjort dem enda mer innbitt og kanskje til og med hevngjerrig.

Positive signaler? Ja. Men foreløpig er det bare signaler, og ingenting annet, og det bør vi være svært klar over. I en periode med jevnlige utspill som kan tolkes positivt, har barnevernet i praksis gått fra vondt til verre.

Inntil vi ser helt klare endringer, er det ingen grunn til altfor høye hallelujarop.

    

En kort notis i nrk:

"Glassjenta" fikk journalistpris
nrk 14 juni 2017

"Den store journalistprisen ble tirsdag kveld gitt til Stavanger Aftenblad, for barnevernreportasjen «Glassjenta». Journalistene Thomas Ergo, Rune Vandvik og Hans Petter Aass mottok prisen under Medieleder-konferansen i Trondheim, skriver avisa."

*

Stavanger Aftenblad har et fint, langt oppslag:
  
Den store journalistprisen til Glassjenta
Stavanger Aftenblad sin store satsing Glassjenta mottok nok en viktig pris tirsdag.
Stavanger Aftenblad, 14 juni 2017

"Tirsdag kveld ble vinneren av Den store journalistprisen offentliggjort i Trondheim. De tre Aftenblad- journalistene Thomas Ergo, Rune Vandvik og Hans Petter Aass mottar prisen for saken Glassjenta."

"– Det ligger dristighet bak dette. Ledelsen var villige til å risikere at saken kunne bli lagt død dersom det skulle bli nødvendig, slik det er i saker som handler om sårbare personer."

"– Menneskerettsbrudd er erkjent. Systemsvikt er dokumentert. Rutiner er endret. I sum er landet vårt blitt noe bedre for samfunnets stebarn, sa Stanghelle."

"– Dette er historisk for Stavanger Aftenblad, men først og fremst velfortjent for de tre reporterne som står på for det journalistiske oppdraget.
   Det er så flott å se at genuin dedikasjon for de svakeste og menneskerettighetene faktisk utgjør en forskjell.
   Det er faktisk viktigere enn prisen, men vi er både rørt og glade i Aftenbladet nå sier sjefredaktør Lars Helle."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

En eldre artikkel fra Stavanger Aftenblad – like instruktiv i dag som i 2011:

Samling saker om overgrep mot barn/unge under barnevernet

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net