Etterlyser vilje til å gå barnevernet etter i sømmene– Hvorfor vil vi ikke vite mer om barnevernet, når vi får høre så mye kritikk? Spurte bergenspolitiker Marita Moltu (PDK) i debatt på Protestfestivalen. Hun har fått gjennomslag for en granskning i hjembyen sin, men forteller om stor motstand langs veien dit.Norge IDAG, 14 september 2018
De aller fleste av deltagerne høres ut til å ha gjort en fin innsats, kommet med informasjon som samfunnet rundt oss absolutt trenger å høre.
"– Det vi har gjort i Bergen, vil jeg si er et mirakel. Jeg har aldri møtt tilsvarende motstand og ekstreme reaksjoner i bystyret, men det gikk gjennom og etter mye om og men er arbeidet nå i gang, sa Moltu på Protestfestivalen i Kristiansand.
Der deltok hun torsdag 13. september i debatt med temaet: «Trenger barn et vern mot barnevernet?»"Men Moltu godtok den meget skadelige ordningen man har laget seg i Norge: at politikerne, som jo er de ansvarlige, ikke kan gå inn i enkeltsaker? Dette betyr at de fraskriver seg ansvar. Det politikerne da må gjøre, er å stille noen andre til ansvar.
"De andre som deltok i debatten var Yngve Nedrebø, bestefar og tilknyttet gruppen «Fokus på barnevernet», Øyvind Håbrekke, KrF-veteran og faglig leder av tankesmien Skaperkraft, Aline Lima, som selv har vært barnevernsbarn og i dag er 23 år gammel, og Siren Winjor, sosionom som jobber i fosterhjemsavdelingen i barneverntjenesten for Kristiansandsregionen.""– Levealdersforventningene til ei jente går ned fra 83 til 60 år når hun blir tatt av barnevernet, sa Nedrebø.""Aline Lima, som selv har vokst opp som barnevernsbarn, svarte ja på spørsmålet om barn trenger et vern mot barnevernet." Øyvind Håbrekke:
– Noen ganger skal unger tas ut av hjemmet. Men hva slags alternativ tilbyr vi da? Hvis vi sender dem gjennom institusjoner og flere fosterhjem, kan vi begå en slags ny omsorgssvikt i det offentliges regi etterpå.Det som sies av sosionomen Siren Winjor, ansatt i barnevernets fosterhjemsavdeling i Kristiansand, er et faresignal om hva det fører til å la barnevernsfolk som holder på i dag, fortsette. Det er knapt mulig å få dem ut av den forestillingsverden de er opplært i:
"Barnevernsarbeider Siren Winjor hadde ikke forståelse for de som mener at barn trenger et vern mot barnevernet.
– Jeg er fryktelig stolt av å jobbe i barnevernet. Vi skal være barnets vern når de som egentlig skal verne barnet, ikke klarer det. Det er barnevernets jobb å løfte frem barnestemmen når de voksne snakker høyest, sa hun."Det er en tilsnikelse som barnevernet har drevet med i årevis, dette å late som om det er
de som gir uttrykk for barns interesser og vilje (
fra 1995:
"omsorgsarbeidarar sin bruk – eller mangel på bruk – av media for å bringe barnas røyst ut i samfunnet").
Winjor bagatelliserer de katastrofene barnevernets "feil" fører til:
"– Vi kaller oss en tjeneste, men jeg vet ikke om folk opplever at vi er en tjeneste, sa hun."Det vet hun utmerket godt hvorvidt de gjør.
Hun er innbakt i tilknytnings-ideologien:
"– Jeg har sett barn som ikke knytter seg til det nye hjemmet."Og hun bekrefter, antagelig uten å vite det, at det statsråd Helleland & co hevder: at det er vold som står sentralt når barn fjernes fra sitt hjem, ikke er sant, men at de driver på med "foreldreferdigheter":
"– Men noen ganger kan foreldre henge seg opp i håndgripelige detaljer uten å få med seg og ta innover seg den alvorlige delen av tilbakemeldingene våre til dem, det som går på foreldreferdighetene."Det er behov for noe slags opphold i inngjerdede omskoleringsleirer før disse folkene som arbeider i barnevernet i dag slipper ut igjen i samfunnet. Barn og familier bør de aldri ha makt over.