I Kristiansund har det dessverre blitt fler og fler dødsfall pga overdoser de siste årene. Dette er en liten by der "alle kjenner alle" og dette berører mange mennesker. Det disse har til felles er at de er ofre for barnevernets overgrep.Denne kvinnen på 32 år som her er omtalt snakka jeg med to dager før dødsfallet. Hun prata om hvor forferdelig bv behandler mennesker(har lest de fleste av hennes sakspapirer i forbindelse med bv gjennom mange år,utredninger ,repporter,saksmappa,osv)
Hun startet å bruke narkotika ETTERmange års helvete og ETTER at bv hadde tatt barna.
Da jeg spurte hvorfor kommer du deg ikke bort fra narko....svarte hun
"de fleste tror jeg ødelegger livet mitt men det har allerede bv tatt,jeg bruker for å greie hverdagen ,for å glemme, jeg klarer å være likegyldig, men jeg har ett ønske: hadde jeg bare så mye som kunne sett barna. Trenger ikke snakke med de og de trenger ikke se meg, men jeg vil bare se at de har det bra"
To dager senere var en mor borte, noen hadde mista ei datter og denne moren fikk aldri sett barna igjen.

http://www.tk.no/nyheter/article1753664.ece

Ordfører Dagfinn Ripnes burde istedet for å ta på seg en sorgtung og tragisk mine heller sett på årsakene til at disse tragiske dødsfallene skjer i Kristiansund.Du burde:
1.Satt bv under gransking

2.Sendt dine ansatte i bv-tjenesten på kurs hvor man lærer kommunikasjon-TOVEIS!( mens granskingen pågår,deretter kan kommunestyret i Kristiansund vurdere om disse ansatte i det hele tatt er egnet til å arbeide med mennesker)

3.Gitt nødvendig hjelp fra fagfolk der det er nødvendig(jeg sa :FAGFOLK,ikke halvfabrikata)

4.Kurs i menneskelighet er heller ikke bortkastet....

Gjennom enkle grep kunne mange av disse skjebnene vært unngått,og tenk på økonomien Dagfinn....hvor mye billigere det kunne vært.Penger som du kunne fått bygge operahus og andre minnemerker over deg selv

Så får vi bare håpe at den siste ble den siste:
http://www.nettavisen.no/innenriks/article939923.ece

Håper dere har det bedre der dere nå er. Dere slipper ihvertfall å møte barnefjernere for de kommer ikke til himmelen......

Kr.sund er en by jeg kjenner godt til, flyttet dit da jeg var sånn omtrent 5 år gammel. Bodde der i tilsammen noen og tredve år. Jeg fikk meg raskt en kamerat som da bodde hos sin mormor, denne gangen skjønte/tenkte jeg så ikke mye over dette. Vi var meget gode kamerater som overnattet til hverandre , og hadde mye felles interesser, innen sport osv.

Jeg bodde da i denne bydelen i ca 4 år, og hele tiden hadde vi kontakt.

Så flyttet jeg og min familie til en annen bydel og kontakten ble brutt.
Jeg møtte han igjen da han var ca 12 år. Det hadde seg slik at de hadde opprettet ett ungdomshjem i nærheten. Der det var 4 beboere. Dette som en arvtager etter at et barnehjem nær der det i dag ligger et gamlehjem ble nedlagt. Og de som var gammel nok ble bedt om og klare seg selv.

(Det skal nevnes at det foregår en erstatningsak fra disse som bodde der pga misbruk av værste karakter)

Vi opptok straks kontakten igjen. Og det var stor gjennsynsglede.
Men situasjonen var endel endret. Han bodde på et "hjem" der det var fult av restriksjoner.

Han begynte sånn smått og fortelle meg om livet han hadde levet. Da fikk jeg forklaring på ting jeg aldri før hadde lurt på.

Han hadde bodd hos sin mormor pga at bv hadde kommet på banen. (ikke vet jeg årsak eller grunn) Moren fikk beskjed om og flytte fra byen hvis hun skulle være sikker på at slekta mulig hadde tjangs for og få beholde han innen familien.

Moren flyttet til oslo, mulig hadde hun problemer fra før, men det skal sies at det ble verre for henne etter at hun flyttet. (dette fortalt til meg av min kamerat.. Hun var ikke slik før som han sa) Han hadde også 2 eller tre søstrer som var eldre enn han. Som han ustanselig snakket om. Og bestandig fortalte stolt da han hadde mottat brev fra disse.Han var jo minstemann.

Slik jeg har forstått det i senere tid ble disse søstrene plassert i fosterhjem. Ikke vet jeg konkret hva saken dreide seg om, men iflg min kamerat så var alt en fillesak . Han sa aldri noe ondt eller negativt om sin mor. Kun positive historier om både hans mor og søstrer.

Jeg vet at han savnet disse veldig mye , det var ofte han gråt i stillhet da han var på besøk hos meg og venner, Dette er noe som er kommet frem i ettertid. Han besvarte alltid spørsmålet om hvorfor han gråt med at han skulle ønske han hadde hatt det slik som oss.

Mormoren døde naturlig pga alder, andre i slekten skulle da ta seg av han, disse personene sa han kun negative ting om slik som , alt gikk på at de fikk penger for og ha han. De hadde egne barn og han sa at han ble forskjellsbehandlet. Midler som skulle brukes på han ble brukt på andre i familien, han fikk ingenting som han sa av ting de andre fikk.

Altså slik jeg ser det , et pengemotiv for og berike seg selv og drite i lausungen.Som han kalte seg selv.


Han valgte selv og flytte til dette nyopprettede "hjemmet" for der fikk han i hvertfall være en del av sin egen identitet etter mange år som "skadedyr" hos andre. Eller skal vi si pengemaskin ??

Han fikk det bedre etter hvert men ting skulle skje og tiden forandres.
På dette "hjemmet" var det en leder som alle mislikte , de som bodde der og alle deres venner. Det var også 3-4 miljøarbeidere der som jobbet i turnus.

Noen var snille og det benyttet vi oss godt av, slik som godkjent overnattingsbesøk, aktiviteter og forskudd på ukelønn. Og det og få lov til og være så uheldig og komme fem minutter for sent hjem uten at dette resulterte i inndragning av ukepenger, og husarrest.. Det var sykt strenge tiltak som ble iverksatt.

Jeg var ofte med for og utføre disse pålagte ekstraoppgavene, helt greie ting som hagearbeid . maling osv.(Han var glad i og gjøre nyttige ting, men det er aldri artig og gjøre det når det er som straff ,som han sa)
Men og tillegge straff pga 5 minutter for sent hjemkommelse syntes jeg var sykt.

Ofte dro vi i svømmehalen, og det skjedde at han ikke kunne være med pga oppbrukte ukepenger, straff osv. Altså beslag av penger. straff osv.

Men heldigvis så var det slik i den vennegjengen at vi hadde foreldre som visste om situasjonen til min kamerat. Og selvfølgelig så hjalp de til med penger slik at han kunne være med på aktiviteter sammen med oss.

Det var også en gang at jeg ville ha han med meg på ferie hos mine besteforeldre som bodde ett stykke nord i landet , dette ble det selvfølgelig ikke noe av ennå mine besteforeldre og foreldre hadde sagt seg villig til og dekke alt av det økonomiske. Vi var som erteris, gode kamerater og han var godt likt av alle i min familie.

Men dette skulle også bli et problem. Da ledelse (bv) ikke likte dette. Så kom det typiske ,, Du får ikke lov til og være sammen med han og han etc.

Men brydde vi oss om det ,, neida. Men straff fikk han da de fikk vite om forskjellige ting. Så uskyldig som at vi hadde vært på kino eller svømmehall. Og da betalt av andre.

Årene gikk og kameratskapet sluttet aldri. Men det var mange humper i veien for både det ene og andre.

Han ble mere og mere depresiv, ( noe vi ikke den gang forstod) Han sa til meg i en samtale at han hadde spurt de ansvarlige om og få lov til og besøke sin mor. Men det fikk han ikke.. Etter dette fikk han det for seg at ingen i (bv) brydde seg om han og hans ønsker. Han begynte da med og legge en plan om og rømme for og treffe både mor og søstrer. Vet i etter tid at søstrene selv hadde prøvd og få ha kontakt. Men også dette gikk i vasken.

Han begynte med noen usunne aktiviteter som sniffing, og forklarte dette med en slags flukt og gode hallusinasjoner der han fikk møte sin mor og søsken.

Dette pågikk i et år eller to. Og vi som venner var ofte og plukket han opp under en busk eller bakom et bussskur.

Han kuttet ut dette, fikk seg jobb som medarbeider på en lastebil som kjørte ut brus. Han var meget stolt av dette , og vi var glade på hans vegne. Han skulle nå spare til moped. Noe vi i vennegjengen nettopp hadde fått, kjøpt av konfirmasjonspenger.. Men fikk han mye i gaver etc.. NEI og møtte slekt som bodde i samme by opp NEI.


Han ble funnet hengende i et tre 2 dager før han fylte 16


Og begravelsen var et kapittel for seg selv, Det er vel slik at det er da hyklere møter opp i sine beste kjoler og dresser. HYKLERI !!!

Dette er mange år siden nå men dette sitter brent fast i minnet mitt.
Han var en god kamerat, snill og omtenksom. Men havnet desverre på en plass der han ikke skulle ha vært.

Og alt dette takket være Barne"vernet" Og dette er noen år siden og slik jeg ser det så har ikke disse terroristene forandret så mye på stil.

Hyklere lever på en livsløgn og tror de er verdens frelsere

MoD skrev:



Skal de fortsette å leve i løgnen sin må de jo hykle! Når de har så mye på samvittigheten ville de sannsynligvis selv ikke orke å leve lenger dersom de hadde tatt innover seg hva de hadde gjort!

Slik er det hele tiden, de gode og følsomme ligger igjen på slagmarken, de onde og dumme fortsetter. Det er vel det som kalles utvikling.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Ja det foregår en erstatningssak for de som bodde på Tollåsenga barnehjem ,men at ungdomshjemmet i Clausenengen ble så mye bedre er det delte meninger om.Du skal vel ikke se bort ifra at det kan komme noen erstatningskrav derifra etterhvert heller.....
At det meste ble brukt mot den som bodde der og mye straff for alt og ingenting vet vi som hadde kontakt med disse.Men SOVENDE nattevakt hadde de så mang en gang traff en ungdommer som bodde der nede i byen midt på natta,gjerne rusa. For som du sa MoD: da hadde de en følelse av å treffe familie......da var ikke ensomheten så stor.....da greide de å distansere seg fra virkeligheten. Og dessverre,tar man en tur på Kirkelandet gravsted tenker tilbake hvem som sto under bv-"omsorg" så ser man fort hvilken omsorg og hjelp de har fått.Tror Kristiansund må være ett av de stedene i Norge der sosialkontor og barnefjern har gjort det enklest mulig å skaffe ett varig "boforhold" for de stakkarne som kommer bort i maktgalskapen her.Dette har ikke bedret seg,heller tvert imot. Når det ansettes barnevernsledere som er så opplagt maktsyke at det vises på lang vei at det eneste som teller er deres egen statistikk i barnefjerning og såkallte "hjelpetiltak" og derigjennom gjør det ene overgrepet etter det andre kan man spørre seg om politikerne i denne byen med ordfører Dagfinn Ripnes i spissen burde vært utredet for sovesyke.
Ang noe som har vært ett tema her på forumet er :hva er privatlivet til disse barnefjernere....

Velger derfor å skrive på generellt grunnlag:
Når er det privatliv og når er det offentlig?
Om en barnefjerner har direkte kontakter i f.eks rusmiljø eller er en del av det selv på fritida,er dette noe som er forenelig med det å overvåke andre og ta avgjørelser i forhold til helefamilier også i forhold til tilfeller der det er snakk om omsorgssvikt pga nettopp rus?
Vanskelig å si egentlig når jobb og privatliv blir så innfiltret som det er hos enkelte,men en ting er uansett sikkert ang dette og det er at:
De har lovpålagt meldeplikt der det er omsorgssvikt ,også hos egne. Dette har alle som jobber i bv,helsevesen,politi osv. Og når da disse velger å ikke melde er det da en privatsak? Vi blir jo oppfordret gjennom media,staten,helsevesenet,bv,osv til nettopp å melde når overgrep skjer hvorfor skal barnevernsansatte som skjuler GROV omsorgsvikt i egne familier da skjules. Dette er jo en del av deres jobb som de er lovpålagt å gripe fatt i. På tide med en gjennomgang RIPNES?

Bare for og nevne så var det en instuttisjon "hjem" ute i brunsvika / karihola i noen år også.

Det ble vel stengt etter at de siste beboerne ble så gamle at de kunne seile sin egen sjø.

Og ja jeg kjenner godt til bv i kr.sund og mange av de som har jobbet der gjennom tidene.
Men slik jeg husker det så var det ofte områkeringer i rekkene til bv når ting ble for hett for dem.

Da plaserte de gjerne de maktsyke over i andre jobber en stund, eller som typisk er , en sykemelding på et halvt til et år. Får så og komme tilbake og rasere mere.

Mange av disse fjolsene som har herjet på i de årene jeg bodde der, har som du sier (Langora) skjermet og vernet over venner og egen familie da de ikke vil at livets realiteter skal bli for synlig. Men samtidig herjet vilt og uhemmet overfor andre.

Når det gjelder Clausenengen så kjenner jeg bare til historier av ting som skjedde der. Mulig at noen av de som jobbet ute i brunsvika/karihola "hjemmet" begynte på Clausenengen , Jeg tror det,, men er ikke helt sikker.


Og som du sier , det er bare og ta en tur på kirkelandet gravsted .
Får og se på gravene der de står ,ustelte og som et minne over alt det jævlige som foregikk og enda foregår