Drapsdømt kvinne krever millionerstatning:
En 31 år gammel kvinne krever mer enn fem millioner kroner i erstatning fra Smøla kommune på Nordmøre, fordi barnevernet ikke grep inn mot omsorgssvikt i barndommen hennes.

Dette handler om kvinnens barndom fra hun var seks til hun var 15 år gammel, sier Tømmerdal Nordby. Ifølge advokaten hadde kvinnen en tøff og tragisk oppvekst, preget av vold, trusler og mobbing. Hun skal også ha blitt utsatt for seksuelle overgrep fra hun var ganske liten til hun var 18 år gammel.

Grep ikke inn
Ifølge Tømmerdal Nordby visste kommunen om mye av det som skjedde i hjemmet der kvinnen vokste opp, og i skolesituasjonen hennes, men unnlot å gripe inn.

Smøla kommunes advokat, Tore Skåltveit avviste i retten grunnlaget for hele erstatningskravet, også fordi han mener saken er foreldet.

http://www.smp.no/default.asp?page=1024 ... 6,1&lang=1

"Skal kommunen være erstatningspliktig, må det dreie seg om det jussen kaller for grov tjenesteforsømmelse fra ansatte sin side."

http://www.tk.no/nyheter/article3057877.ece

TORE SKÅLTVEIT burde ha vært på lista for lengst over advokater som tjener store summer på barne"verns"overgrep

Den plikt han har som advokat til å sjekke sannheten og fakta med det han går i retten/fy(lkeds)nemda tar han heller ikke så alvorlig.
For en del år tilbake "presenterte" han en sak hvor motparten "hadde" et barn mer enn de var klar over. Dette barnet var angivelig i et foster"hjem" et sted på møre. I fy(lkeds)nemda ble barne"vernet" bedd om å oppgi personalia til dette barnet da familien ikke var klar over dets eksistens. TORE SKÅLTVEIT tapte denne saken. SKAM DEG TORE SKÅLTVEIT

Men vi bør vel ikke kreve mer statlig inngripen, vel?
Disse som går til erstatningssak mot staten pga. "omsorgssvikt" i foreldreheimen sier direkte at staten har rett og plikt til å følge med i enhver heim, og bør gripe inn ved den minste mistanke. Sånn vil vi ikke ha det! Tross at enkelte da kan få en oppvekst som er under vanlig standard.
(Kriminalitet holdes her utenfor, da det tilhører et annet departement.)

Mange barn opplever å bli urettmessig tvangsfjernet fra sine foreldre. Hva må til for at dette skal kunne kalles grov tjenesteforsømmelse fra de ansattes side? Det er vel en grov tjenesteforsømmelse å ta barna fra gode foreldre og således hindre barna i å få vokse opp sammen med den naturlige familien?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

De som gjør noe, er ansvarlig for sine handlinger. I denne saken blir det påstått av foreldrene var de som gjorde noe. Er det tilfelle, så er de ansvarlige. Ikke "Storebror".

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jo er enig i at de fleste saker aldri burde vært foretatt,men dessverre -ingen regel uten unntak. Dere kan ikke for alvor mene at hvis et barn selv forteller om grov mishandling/seksuelle overgrep hjemme og bærer preg av dette skal man unnlate å gjøre noe?

For meg blir dette å selv være delaktig i selve overgrepet!

Dessverre er det slik at det finnes foreldre som ikke burde hatt barn og som både mishandler og foretar seg seksuelle overgrep. Kjenner også personlig til flere som har opplevd dette og som i voksen alder har fortalt om det sviket de har følt når ingen tok dette på alvor,selv når de klarte å fortelle om hva som foregikk.

Det er like ille uansett hvor overgrep kommer fra,om det er fra det offentlige eller om det er fra hjemmet.

Overgrep SKAL ALDRI godtas

Overgrep løses med at POLITIET fjerner OVERGRIPER, ikke barnet.

Inngrepet skal bygges på BEVIS, ikke på synsing og psyko-babbel.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Det er da et virkelig problem at mennesker lyver. Ikke minst lyver barn.

Og ja, det er ille enten overgrep kommer fra det offentlige eller fra egen familie. Men det er utrolig mye mer sannsynlig med overgrep fra andre enn egen nær familie. Derfor må det nøye vurderes om beskyldninger rettet mot egen familie er sanne eller ikke.

I våre tider, med overgreps-hysteri blant alt barnehage-personale, skole-personale, helse-personale, barneverns-personale, - - og langt på vei befolkningen forøvrig - -, skal det ikke noe til før barn snapper opp dette og forteller de villeste historier. De hører de voksne snakke, de hører fra jevnaldrende, de hører fra større barn. I gamle dager tok man alvorlig innsikten i at "Små gryter har også ører." Dertil kommer at barn oftest ikke har vurderingsevne til å bedømme konsekvensene av å lyve, og ikke kan gjøres ansvarlig for disse konsekvensene.

Derfor har man vært meget tilbakeholden med å bruke barns vitneutsagn i rettssaker. Se bare hvor ille det gikk i Sverige under heksejaktene – der var det barne-vitner som drev galskapen frem.

Ikke minst kan barn komme til å fortelle slike historier om foreldrene, eller om andre, når de er misfornøyd fordi de ikke får det som du vil, og vil hevne seg. Det finnes en rekke saker (jeg kjenner noen av dem ganske godt) hvor barn har påstått at foreldrene har begått incest mot dem eller slått dem, og hvor virkeligheten har vist seg å være en helt annen, ned til trivielle ting som at barnet ikke fikk lov å bli med i sin bestemors begravelse. I disse sakene har "hjelpe"apparatet, rettsvesenet og godtfolk trodd ukritisk og bastant på barnet og ignorert både usikkerheten, de bevis som pekte i motsatt retning, og barnets senere utsagn om at det hadde løyet og hvorfor det hadde løyet. Resultatet av den sta troen på overgrep har vært fullstendig ødeleggelse av hele familien, ikke minst av barnets eget liv og fremtid. De fleste av disse barna forstår også etter hvert at det er deres egne ord som har startet familiens ruin; det er ikke lett å leve med.

Løgn er en naturlig og uutryddelig del av slik som menneskelig språk er. Det finnes ingen bestemte "tegn" på når et menneske lyver og når det snakker sant. Man må prøve sitt beste for å finne ut av det i hvert enkelt tilfelle, men svært ofte må man melde pass: Man vet ikke om vedkommende lyver eller ikke lyver.

Det er en farlig vei å gå å tro på hva som helst som et barn forteller. At barnet går og "brygger" på det i lang tid, betyr heller ikke nødvendigvis at det er et dypt traume; vår tankevirksomhet er til enhver tid livlig og vi kan spekulere ut svært så dramatiske ting.

"Hjelpe"apparatets stadige lokking til å "fortelle" er farlig. Den ansvarliggjør barn på alderstrinn og i forhold som barnet skulle være forskånet for å måtte bære konsekvensene av. Jeg er stort sett tilhenger av at folk må svare for det de gjør og sier, selv når de ikke på forhånd har tenkt seg noe i nærheten av hva konsekvensene kunne bli. Men barn må i stor grad beskyttes mot slike konsekvenser. Og det betyr at man dessverre ikke kan aksjonere på basis av hva som helst de sier. Så vanskelig er virkeligheten, og det er den pris vi betaler for å ikke være mekaniske dukker men å ha fri vilje, fri tanke, og å kunne uttrykke sanne og usanne ting i samme språkdrakt.
    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Oppdatering:




Mishandling,mistanke om seksuelle overgrep, uten språk som 6-åring.....
Alt dette burde ha vært grepet fatt i og her hadde det såkallte barne"vern" et ansvar siden de satt med opplysninger om dette. De burde politianmeldt det straffbare og skaffet adekvat helsehjelp til jenta, men som alltid er jo de "ekspertene" på hva som bør gjøres og hvilken "hjelp" som skal ytes. Ja vi ser resultatet godt i dette tilfellet