Fredriksstad Blad skriver: "Her tar barnevernet en nyfødt baby" med (sladdet, dessverre) bilde av hendelsen der to ansatte fra barnevernet vandrer ut fra sykehuset med en nyfødt baby i babysete. Barnet er tatt fra sin mor. Det er hjerteskjærende.

Les artiklene:
Her tar barnevernet en nyfødt baby

Mener moren mangler evnen til å yte tilstrekkelig omsorg

– Hun er ikke blitt vurdert på seks år

Følte seg overvåket døgnet rundt

Mer om saken:

Får ikke lov til å overta nyfødt baby
"Foreldrene til småbarnsmoren som nettopp er blitt fratatt sitt tredje barn, ønsker å overta omsorgen for den nyfødte babyen. Men de får ikke lov." (Fredriksstad Blad)

– Mange får ikke en sjanse til å bli vurdert med nye øyne
"I gårsdagens utgave av Fredriksstad Blad hevdet advokat Grete Dahlgaard Berntzen at barnevernet baserer seg på gamle dokumenter og undersøkelser. «Jeg synes det er skremmende at barnevernet i denne saken legger seks år gamle undersøkelser til grunn,» sa advokaten. Hun møter støtte hos advokat Torgeir Røinås Pedersen, som har hatt mange tunge barnevernssaker." (Fredriksstad Blad)

Gamle eller nye opplysninger. At man tar en nyfødt baby som skal ammes fra moren, er grusomt. Og det forteller alt om menneskene som velger de politikerne vi har, inn på stortinget. Jeg tror ikke på barnevernets historie. De har tatt fra moren mange barn, det de har gjort er galt. Og verre enn å fjerne et nyfødt barn fra moren, kan det ikke bli. Hva er de lagd av, de to barnevernsarbeiderne som vandrer ut fra sykehuset med en mors barn? Jeg ville foretrekke å bli skutt, fremfor å begå en slik handling.

De har rett og slett hull i hodet disse påståtte barnevernere. Makt makt og atter makt later ikke folk til å tåle. Det går rett og slett til hodet på dem og skaper høl der.
Tenke seg at en skal ha andre mennesker til å vurdere hvorvidt en kan ta seg av barn eller ikke. Så er alt etter hvilken hode, med eller uten høl, en skal treffe på da.
Tenker de kan alle begynne å vurdere egen stilling og dra heim og feie for egen dør, enten det er en sosialdame eller en vurderer over andres liv.
Det er kvalmende klinnkokkos dette systemet. Ganske enket høl i hodet.

For ordens skyld, de ansatte i "barnevernet" er hverken damer eller herrer (det mannlige motstykket til en dame). De er kvinner og menn. Det blir feil å omtale dem som sosialdamer (sosialherrer), for det er de definitivt ikke. De er sosial-/"barneverns"-kvinner/menn.

De fleste av de som jobber innen det såkalte "barnevern" har et fryktelig oppblåst selvbilde; de omtaler seg selv som damer. Det er så latterlig hvordan de fremhever seg selv ved hver anledning. De mangler totalt selvinnsikt og ser ikke sin egen ondskap. Damer ville aldri gå inn på et sykehus og ta med seg et nyfødt barn for å føre det bort fra moren, slik de to kvinnene ved Fredrikstad sykehus gjorde.

I norsk riksmålsordbok står følgende definisjon på dame: voksen kvinne av de høiere samfundslag; voksen kvinne som i opptreden og klædedrakt bærer preg av en viss dannelse.

Synes dere kvinnene i "barnevernet" bærer preg av dannelse? Jeg synes at de med sin vulgære klededrakt (utringet til navlen, korte skjørter som viser deres fete, kjegleformede lår og enorme bakender) tyder på alt annet enn dannelse. Penger har kjerringene, så de pynter seg med masse bling i form av designerbriller og klokker, men den vulgære fremtoningen lar seg ikke skjule. De snakker et vulgært sprog og faller veldig rask ned på vaskekjerringnivået, der de hører hjemme. Disse kvinnene ville ha sittet i kassen på Rimi dersom ikke kommunen hadde tilbydd dem godt lønnede stillinnger i "barnevern".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Fredrikstads barneverns Lillun Lunga uttaler seg i avisen:

– Har den vanskeligste jobben av alle jobber
"Lillun Lunga jobber i barnevernet og har flere ganger vært med på å ta et barn fra en fortvilet mor." (Fredriksstads Blad)

##

Lillun Lunga var på ferde i Fredrikstad-saken. Hun var én av dem som hentet familiens yngste på skolen da moren lå for døden, og som leverte akuttvedtaket til den dødssyke moren.

– Vi prøver alltid ut hjelpetiltak i hjemmet, såfremt omsorgssituasjonen tilsier at det ikke er akutt fare for barnet. Men har politiet for eksempel funnet foreldrene sterkt beruset i hjemmet sammen med et lite barn, så handler vi med en gang, sier Lunga.

Før barnevernet ender opp med en konklusjon, skorter det som regel ikke på bekymringsmeldinger, undersøkelser og tiltak.

– Vi kartlegger situasjonen, og det kan vi gjøre ved å observere moren i hjemmet og snakke med både skole, barnehage og privatpersoner. Vi er tydelige på at vi vil finne ut om omsorgssituasjonen er god nok, og det er viktig at moren skjønner hva vi driver med, sier Lunga.

Hva som får alarmen til å gå

Når barnevernet drar på hjemmebesøk, kan et tydelig mønster avtegne seg. Det kan for eksempel bli avdekket av barnet får godteri til frokost, eller at det har et dårlig språk, spiser med hendene og plutselig kan begynne å slå, sparke og hyle.

Sånt kan tyde på at barnet har en utrygg oppvekst.I en del tilfeller avviser moren alle bekymringer, eller kanskje hun reagerer med å kutte samarbeidet og forsvinne.


Det kan jo hende at moren forsvinner fordi alle de såkalte "bekymringsmeldingene" er falske og stammer fra én person. Dessuten prøver ikke alltid "barnevernet" ut hjelpetiltak før det slår til med akuttvedtak, og årsaken trenger slettes ikke være at foreldrene er beruset. Det kan like godt være at "barnevernet" frykter at moren skal ta med seg barnet ut av landet, vekk fra "barnevernet", og få ting gjør en ansatt i "barnevernet" mer bekymret enn utsiktene til å gå glipp av et barn. Det er jo selve "omsorgsovertagelsen" som er målet for deres virksomhet; å bring moren i kne og ta hennes barn, helst akutt.

Lillun Lunga ser ut som en bisk gammel kjerring som neppe har fått seg noe på mange, mange år. Ila anstalt har en fin celle hvor Lillun Lunga kunne lære seg litt folkeskikk, blant annet at det er galt å stikke av med mødres nyfødte barn. Noen burde ta og hente Lillun Lunga på akuttvedtak og plassere henne i cellen hennes på Ila og kaste nøkkelen. I andre land blir gærne kvinnfolk som Lillun Lunga sperret inne i et tårn. Det hender at kjerringer blir forrykte, som utvilsomt er tilfellet med Lillun Lunga, og da tar familien seg av henne ved å sperre henne inne. Det er kanskje litt brutalt men ikke mer brutalt enn det Lillun Lunga gjør mot spebarna.

Fangene på Ila gleder seg allerede til ankomsten av Lillun Lunga. - Riktignok er hun stygg, uttaler Fedon Gamlehanssen, men vi er ikke så nøye på det, her på Ila. Det forberedes en festlig sammenkomst hvor Lillun Lunga vil være hovedattraksjonen.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Slike mennesker har ikke noe å gjøre blandt frie mennesker. Det er slike grusomme mennesker vi har fengsler for.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Lillun Lunga jobber som bøddel for "barnevernet". Hvis ingen var villige til å ta slike jobber, så ville det blitt vanskeligere for "barnevernet" å eksekvere akuttvedtakene sine. Det er mange som Lillun Lunga der ute. Det er slettes ikke en vanskelig jobb. Det er da ikke de som blir fratatt barnet? Mange melder seg frivillig til å være med å frata en mor barnet hennes. Det gir så enorm prestisje å være med på selve bortføringen. Lillun Lunga er nok stolt av oppslaget i Fredrikstad Blad. Det viser at hun er en viktig person. Hadde hun hatt ørlite medfølelse med ofrene, så hadde hun ikke orket å utføre denne "jobben". Hun gjør jobben, nettopp fordi hun mangler empati. Det er bare spennende og prestisjefylt og knapt nok det. I Fredrikstad og andre steder er det rutine å hente barn med tvang fra foreldrene. Det er blitt fullstendig dagligdags. Det er som å drikke en kopp kaffe.

Lillun Lunga vil aldri havne i noe fengsel. Det vil derimot moren som forsøker å få barnet sitt tilbake, for det er straffbart, det. Det er blitt straffbart å være mor i Norge og ville utøve morsrollen. Barna som fødes, tilhører stat og kommune. Ingen spør om det var nødvendig å tvangsfjerne barnet. Alle bare tror det var rett fordi "barnevernet" har bestemt det.

Lillun Lunga er en del av det maskineriet som har som oppgave å stjele barn. Lik kommandanten som drysset cyanid ned i gasskammeret, stiller Lillun Lunga villig opp for makten. Hun gjør bare jobben sin, og jobben er å bortføre barn. Ville Lillun Lunga helt cyanidpulver ned i gasskammeret også, dersom noen betalte henne for det? Ja, trolig ville hun det.

Lillun Lunga er en ubetydelig person. Men moren som møter henne idet hun kommer for å bortføre barnet, vil aldri glemme ansiktet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

ja så absolutt sant damer tar ikke nyfødte barn fra mammae eller mødre forøvrig. Slike er verken damer eller menn, men vell heller mere psykopatmonstre med flere hull i hodet.

Å betegne intellektuelle eller andre mellomenneskelige nivå som "vaskekjærring" er litt uheldig både med tanke på person/yrke og realiteter.
Det samme gjelder kassajobber.

For det første ER både vasking og kassabetjening en ordentlig og redelig JOBB og et respektabelt yrke -noe det å stjele, bortføre og isolere barn fra familiemedlemmer ikke er, og for det andre bidrar vaskejobber til både trivsel og renhet mens kassadama som regel er både hyggelig og hjelpsom samtidig som hun/han bidrar til gjennomføringen av hverdagen til oss andre

En "vaskekjærring" eller en "kasadame" ville aldri klare å -hverken mellommeneskelig eller på noe annet vis, falle så dypt som til der en "normal" barneverner befinner seg.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Den holdningen deler jeg. Man skal ikke være nedlatende overfor verken vaskekjærringer eller kassadamer...

Det man skal være nedlatende overfor er amoralitet mot andre mennesker.

En svært hyggelige dame vi har kjent, var vaskekjærring. Sist jeg hørte noe fra den kanten var hun passert 80 år. Hun hadde aldri noe til overs for det såkalte barnevernet.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det var en hyggelig dame ja. Jeg passet i blant hennes barnebarn i min grønne ungdom.

Jeg håper med dette å bære ved til bålet, og gi mitt bidrag til en alvorlig konflikt her på forumet. Om hvorvidt det nedlatende eller ikke, å anbefale at barnevernsansatte tvinges til en jobb som vaskekjerring eller kassadamer på Rimi. For egen del har jeg vært både vaskekjerring og mere.


Mulig er jeg dum, men jeg har aldri følt meg støtt når det blir foreslått at barnevernsarbeidere plasseres i Rimikassa. Tvert om. Arbeider man som kassadame på Rimi, gjør en samfunnsnyttig arbeid. Opptrer man ondskapsfullt, nedlatende eller hånlig, får en sparken i motsetning til i barnevernet hvor slike egenskaper er en forutsetning for å få jobbe.


Som vaskekjerring skal en feie skitten etter andre. Ei vaskekjerring skal være blid, hun skal ha omsorg for andre, en kan få nesten rolle som en slags mor. På hotellet vil en alltids møte gjestene, hvor lei og slitt en uansett er, gjestene skal ha et blidt smil, de skal se at du trivs (i drittjobben) de skal ikke de sure fjes for at en skifter på den femtiende sengen i dag og ryggen er av.


På en arbeidsplass setter de stor pris på å komme på kontoret sitt neste dag. Alt er rent, søppelbøtten er tømt. Alle papirer ligger på plass. Det vil absolutt være samfunnsnyttig å plassere barnevernsarbeidere som vaskekjerringer. Hvis ei vaskekjerring tømmer dritten sin utover andre, eller ikke rydder opp etter seg selv får hun sparken. I barneverns-korridorene stiger du i gradene jo mere og mer stinkende skitt, du greier å tømme nedover folk du skulle betjene. Drukner du folk i din egen møkk, blir du barnevernsleder.



Jeg er stolt over å ha vært vaskekjerring. Du har ikke makt over andre mennesker i hele tatt. Den eneste du har makt over er deg selv, den eneste kontrollen du har, er over deg selv og din evne og vilje til å tjene andre. Kunden har makten. Oppfører du deg ikke skikkelig vil du få klager, du er i et system som ikke vil beskytte deg, men skvise deg ut. Vaskekjerringa har en av de viktigste jobbene i et firma. Det er en vaskejobb, du skal gjøre rent javel, men jobben er faktisk en omsorgsjobb. Og du ikke har makt til å herse med og ødelegge andre menneskers liv.



Ei vaskjekjerring som føler seg støtt av å høre at barnevernsarbeider fortjente bedre en jobb hvor man rydder skitten etter andre, er ikke vaskekjerring. Ekte vaskekjerringer har masse humor, de er stolt av jobben sin fordi de vet hva den betyr, de vil finne tanken på at barnevernsarbeidere tvangsplasseres som vaskekjerringer meget morsom!


Foruten å passe som vaskekjerringer og kassdamer på Rimi, passer barnevernsarbeidere til å tvangssendes til å jobbe for fattige familier i slummen i Sør-Amerika. Jeg forventer ikke at de vil opptre som Moder Theresa, det vil de aldri kunne, de har ikke empati med mennesker, men som en straff og for rehabilitering, bør de tvangssendes dit. Det blir en straff, fordi de vil oppleve det som en straff å bli tvunget til å tjene andre. Aldri vil det bli til forkleinelse for hun som dedikerte livet sitt til arbeide for de fattige og syke. At jeg mener det faktisk er en god løsning og sier det høyt er ikke nedlatende overfor redelige slumarbeidere. Like lite som det er nedlatende overfor redelige vaskekjerringer, å si at barnevernsarbeidere bør tvangplasseres i en vaskekjerringjobb.

TILFØYELSE:


Hvorvidt ting kan oppfattes nedlatende eller ikke nedlatende ser man gjennom fingrene med, slik vaskekjerringer får lære seg å se gjennom fingrene med mangt og mye, uten å klage. Noe annet er det, slik jeg fikk, å få påpekt at man har begynt å bruke undertrykkernes ordbegreper, og ergo bidrar en selv, til undertrykkernes forfalsking av virkeligheten. At slike ting blir påpekt er viktig for kampen mot det systemet som kalles barnevern.


En ting som er viktig, er å drøfte hva barnevernsarbeidere kan rehabiliteres til/tvangsplasseres i. Eks. i slummen, der er folk ikke nådige, blir en barnevernsarbeider tvangssendt til slummen for å tjene, vil de raskt få tatt av seg nykkene skulle de fuske i faget. Tidligere barnevernsarbeidere, eller de korrupte sakkyndige kan ikke jobbe med hjelpesløse mennesker eks. gamle og skrøpelige, eller mennesker med psykiske handikap, overgriperne vil bare begå overgep mot nye grupper.


Jeg tror ikke barnevernsarbeidere kan bli i stand til å ta vare på seg selv, i betydningen holde seg unna situasjoner hvor de på nytt risikerer å begå overgrep. Behandling og tiltak vil ikke hjelpe på situasjonen, en vurderer at nødvendig utviklingspotensiale ikke er til stede. De mangler innlevelse i andre, og ser ikke andres behov. Evnen til å sette andres behov foran sine egne er totalt fraværende.


De må jobbe i gjennomsiktige systemer, der de de skal tjene har makten. Én tvangsplassert barnevernsarbeider alene i étt område av slummen, kan aldri finne på noe tull. Barnevernsarbeidere har den vanskeligste jobben av alle jobber. De tvangsfjerner andres barn. Det er den tyngste jobben av alle, de greier ikke å komme seg ut av jobben selv, jeg vil gjerne hjelpe de ut av denne vanskelige livssituasjonen. Men når man hjelper de, må en påse at ikke nye grupper kommer til skade.