Liv Marit Bakke wrote:
Den usynlige svigtQuote:
Når de tager sig af barnet, er det fordi, det græder. Men når barnet ikke gør opmærksom på sig selv, får det lov at ligge alt for meget alene. Det betyder, at barnet bliver passivt og begynder at kræve mindre. Barnet tilpasser sig vilkårene, kan man sige, og bidrager derved til sin egen manglende stimulation, forklarer Lars Rasborg.
Bullshit! Får ikke barnet den omsorgen den trenger uten å gråte, så lærer det seg fort at ved å gråte får det oppmerksomhet. Er barnet rolig, får det all den oppmerksomheten det trenger.
Jeg er enig med deg. Et barn som omtales av "barnevernspsykolog" som "lite krevende" fordi det ikke gråter, kan være det fordi det får sine behov møtt fortløpende. Det er ikke alle foreldre som lar barna ligge og gråte 5 minutter (som kan være lang tid med gråt for et lite barn). De foreldrene som umiddelbart plukker opp barnet og sørger for at det blir rolig enten ved å gi det mat eller kun fysisk nærhet, er ikke dårlige foreldre, men risikerer denne karakteristikken av de ukyndige "barnevernerne" som mistolker barnets tilfredshet. De setter likhetstegn mellom rolige og fornøyde barn og apatiske barnehjemsbarn i Øst-Europa. Så tåpelige er faktisk "barnevernerne". De er utelukkende ute etter å få bekreftet sine egne forhåndshypoteser. Enhver tolkning som taler imot "omsorgssvikt", ser de bort fra. Kun negative tolkninger tillates. Ikke rart mange barn "trenger hjelp" og blir urettmessig fratatt sine foreldre. "Barnevernet" er så langt fra upartiske og nøytrale som det er mulig å komme.