Arild Holta wrote:
Både barnevernet og fosterfamilien fikk unngjelde for Lenvik-farens frustrasjon over å bli fratatt omsorgen for ungene sine. Fortvilte foreldre som enten er blitt fratatt barna eller frykter for å bli det, blir systematisk omtalt som "frustrerte" av en empatiløs presse.
Det blir som å omtale et voldtekts- eller torturoffer som frustrert, eksempel:
Kvinna var frustrert over å ha blitt voldtatt.
Asylsøkeren var frustrert over å ha blitt torturert i hjemlandet.
Senja tingrett mener mannen viser manglende forståelse for det arbeidet fosterfamilien utfører og deres rolle og en grunnleggende mangel på respekt og forståelse for barnevernets arbeid.
Hvis det er straffbart å ha "grunnleggende mangel på respekt og forståelse for barnevernets arbeid", så bør jeg settes bak lås og slå for livstid.
Aller helst hadde nok barnetraffickerne sett at det var dødsstraff for "manglende respekt" for deres "arbeid", men så langt har vi ikke nådd ennå.
Å kalle en far som nylig er blitt fratatt sine barn av de brutale barnetraffickerne, for "ilter" vitner om total mangel på respekt for menneskeverdet. Det vitner også om en total mangel på forståelse for de grove overgrep mot menneskerettighetene som barnetraffickerne gjør seg skyldige i.