Journalist tok kontakt, igjenI ny og ne ønsker media å skrive om arbeidet mot barnevernsukulturen. Normalt så går det i barnefjernernes favør. Imidlertid er all reklame god reklame. De som opplever overgrep ser forbi mye av våset som media kommer med, og tar kontakt med nettsider og motstanden mot liksombarnevernet. (Bjørnetjenesten kalte noen den såkalte barnevernstjenesten...)
Vi må forvente at medias interesse øker kraftig med den massemobilisering vi (RVB og alle andre) driver med.
Det er ikke så lenge siden jeg ble oppringt av en journalist fra Aftenposten. Journalisten trodde at det var på
Redd Våre Barn at det store foregikk. Vi er jo størst i verden på denne tematikken. Jeg forklarte imidlertid at til tross for at vi var det største nettstedet som var tilegnet saken, så var arbeidet på Facebook mye mye større. (Selv om så alt for mye av debatten der renner ut i sanden.) Vedkommende skulle sjekke Facebook, og kontaktet meg ikke mer. Kanskje hun druknet i informasjon om barnevernets galskap?
Denne gangen var det Stavanger Aftenblad. Der har de skjønt litt av størrelsen, og satt tre journalister på saken.
Det som er interessant/faretruende er at også journalisten fra Aftenposten var opphengt i at folk rømte til Spania.
Siden media tidligere i hovedprinsipp har vert mikrofonstativ for familieødeleggende politikk og liksombarnevern, så er det all grunn for å tro at det gjelder også nå. Konklusjonen er ikke basert på disse to som har tatt kontakt, men på historien om media som mikrofonstativ. Du vet, når sola stod opp i går, dagen før det, og..., så står den vel opp i morgen også.
De familiefientlige maktideologene, barnevernet, regjeringen, FO etc har oppdaget at stadig flere flykter fra landet. Andre land får flyktinger fra Norge, hvilket kan være med å avsløre menneskerettighetshykleriet og gi utlandet et mer realistisk bilde av nordboerne med verdensmesterkompleks. Det kan være såre enkelt å flytte utenlands om man har pensjon eller samboer/ektemake som jobber i Norge, eller man bare får ny(e) jobb(er) i EØS-omrødet.
Hva om hundrevis av mennesker i året flytter utenlands når barnefjernerne slår seg vrang? Da ramler mye av fosterhjem-systemet sammen og mange institusjoner må legge ned. Ikke blir det flere barn å dele ut til folk som ikke kan få barn, være seg om de er hetero eller homo. I Norge gjelder jo likhet og godene må fordeles... og siden familiebånd liksom er kun sosiale miljøbetingede konstruksjoner... (I verste fall har man jo lykkepiller og det som verre er. Medisinindustrien må jo også ha penger, eller ?)
Flyttingen utenlands truer barnefjernsindustrien.
Alt dette trenger selvsagt ikke den enkelte journalist å forstå, når de blir satt til oppgavene.
Her følger mesteparten av meldingen (Sitat):Quote:
Jeg er journalist i Stavanger Aftenblad og skal i en serie artikler i høst skrive om det norske barnevernet.
Sammen med to andre kollegaer her i Stavanger Aftenblad vil vi studere nærmere flommen av foreninger, lag, stiftelser og organisasjoner som finnes på nett og som handler om motstanden mot barnevernet.
Vi undrer oss på hvorfor så mange viser så stor motstand ?
Vi har satt oss inn i ulike tema. Ser på noen av innleggene at det finnes noen som har valgt å flytte utenlands med barn, da spesielt til Spania. Ser også at du forteller at du i en periode valgte en slik løsning.
Vi skriver nå til deg fordi vi gjerne vil komme i kontakt med deg, fordi du har engasjert deg i debatten og har sterke meninger om situasjonen i barnevernsnorge.
Jeg hengte meg opp i bl.a ordet "undrer".
"Vi undrer oss på hvorfor så mange viser så stor motstand ?"
Er det noe å undres over?! Folk får ruinert sitt liv og pines, og så undrer journalistene over hva de skriker for!
Under følger svaret mitt (Sitat):
Quote:
"Hvorfor så mange viser så stor motstand ?"
Dette er de menneskene media har nektet å lytte til.
All den tid man ikke har lyttet og debatten har vert kvelt, så sitter journalistene igjen med totalt ensidig bilde av saken, samt propagandaen fra motparten.
Når lyving og fordreining er regelen i fylkesnemnda, så har vi en ukultur som media totalt har sviktet i å avsløre.
At rettsikkerheten er ødelagt, er en side av saken.
Den andre siden av saken er:Finnes det et barnevernsfag?
All den tid dette ikke er bygd på empirisk vitenskap, og har nærmest totalt forkastet den biologiske og genetiske siden (samme problemstillingen vi så i NRK-programmene "Hjernevask"), så finnes det ingen grunn for å kalle det barnevernet driver med for "fag".
Fag er jo ment å være fakta-orientert og basert på REELL forskning (i motsetning til ikke-vitenskapelig propaganda-"forskning").
Kortversjonen av problemstillingene finnes i dette intervjuet:
http://www.gateavisa.no/2010/04/16/aril ... barnevern/Underlig er det også at deler av den norske kultur (ikke minst blant akademikere og journalister) har påført seg et slikt ideologisk tankegods at de gjerne ikke lengre intuitivt skjønner at å adskille foreldre og barn er tortur. For barn og voksne. Slik går det når ideologien forteller at det naturlige er ondt.
Dette er en selvfølgelighet å forstå i andre kulturer, og opp gjennom historien.
Når mennesker tortureres så blir de desperate, sinte, fortvilte etc. Dette ser vi vi nå på internett. De torturerte har fått ytringsfrihet. De er ikke lengre isolerte, og det fortvilte ropet kan ses av alle.
Folk opplever seg sviktet av media. De som går ut med saker opplever seg motarbeidet av media. Når motstanderne av "vårt" liksombarnevern intervjues, så opplever de å bli helt forvrengt.
Derfor må vi bli vår egen media. Personlig så når jeg ca 10000 mennesker på noen timer via internett.
Dette er tydligvis veien vi må gå.
En del av de som har vert aktive, har nektet mer kontakt med media. (Nå er det imidlertid mange nye uten mediaerfaring...)
Ønsker du kontakt med meg pr tlf, så er det mulig etter kl 18.00. Nummeret (som ikke skal være på nett), er ******. Det er et privat nummer, og jeg svarer kun på kjente telefoner. Ringer du fra andre nummer enn det du har nevnt, sjekker jeg nummeret på Gule Sider før jeg evntuelt tar telefonen.
Dette gjør jeg for å ikke drukne i fortvilte mennesker som trenger hjelp. Da får jeg ikke gjort det jeg vil, nemlig massemobilisere mot barnevernets overgrep og ukultur. Denne massemobiliseringen er i startfasen.
Jeg vil bl.a bruke massemobiliseringen til oppfordre folk til å si opp abonnementet på alle aviser som har sveket deres saker. Folk får ruinert sine liv, og media gir blaffen, eller løper til motparten/overgriperen for å hente argumenter.
Med hilsen
Arild Holta.
Board index » M E D I A » >> Mediakritikk relatert til manglende innsatts for barnevernsoffer
