Jeg har bare tilgang til TV2 på internett, men det ser ut til at kanalen følger opp. Denne kom i går:
Åtte barnevernsaker i Strasbourg:
– Et ekstremt alvorlig varsel til Norgehttp://www.tv2.no/nyheter/8928710/Det er tidligere menneskerettsdommer Gro Hillestad Thune som er sitert i overskriften.
Dette også gjelder en sak der mor skal være psykisk utviklingshemmet, mens faren ifølge barnevernet er for gammel.
(Tidligere var psykisk utviklingshemmet noe man assosierte med personer som fremsto som åndssvake eller tilbakestående. I dag brukes denne betegnelsen åpenbart om mennesker som virker helt normale, og hvor verken de selv eller familien rundt nødvendigvis kjenner til utviklingshemmingen).
Igjen ser vi at barnevernet bruker påskudd istedenfor begrunnelse. Her brukes (til dels tynne) diagnoser for det de måtte være verdt og mere til. I andre saker passer det barnevernet å fornekte medisinske opplysninger, fordi barnevernet opererer med sin egen forståelse av det meste.
Når det konvensjonelle helsevesenet, fastleger m.m. ikke kan gå god for barnevernets forståelse, engasjeres isteden sakkyndige. De koster penger, men er som regel enige med barnevernet. De har en "barnevernfaglig forståelse" som ingen andre har. Og som ingen andre heller forstår særlig mye av.
Denne eksklusiviteten er en forutsetning for at barnevernet kan operere som de gjør. Begreper som tilknytning, samspill og blikkontakt er stikkord i dette faget. Uten at vi har noen som helst beviser for at vurdering av denne typen parametre bidrar til at barn får et bedre liv. Tvert imot viser det seg at alle blir mer fornøyd når kommunene begynner å bruke hodet, istedenfor barnevernsfaget. (Røyken og Kongsberg).
Vi kan holde på slik fordi det gjelder en gruppe individer som i liten grad kan kjempe for sine egne rettigheter: Barna.
Barnevernet fremstår selv som en villstyring av et barn som ingen vil grensesette. Og myndighetene praktiserer fri oppdragelse: Ingen kan kommentere noe. Ingen kan gripe inn. Da må det bare gå galt.
Behandlingen av såkalt psykisk utviklingshemmete er bare en liten flik av denne virkeligheten. TV 2 begynner kanskje å forstå det, men kvier seg fremdeles for å felle en dom over barnevernsetaten som sådan.
Likevel; sannheten er i ferd med å bli eksponert, og de viktigste avsløringene kommer fra barnevernet selv: Når litt justeringer og dialog med familiene ser ut til å kunne begrense antall omsorgsovertakelser til en brøkdel, har vi å gjøre med et system som har spilt fallitt. (Røyken og Kongsberg).
Når skal journalistene begynne å se de store linjene?