Ytringsfrihetshykleriet

I en del år har jeg sett tradisjonell medias behandling av barnevernsofre. Det er en begredelig historie.

Media hyller ytringsfrihet mens de systematisk undertrykker barn og familier som ødelegges av barnevernet. I skjølvannet av terror så aktualiseres dette enda mer. Da messer pressen til det kjedsommelige at ytringsfrihet er så viktig, så viktig.

Og det er det.

Det er viktig for de barnevernsutsatte. Som for alle andre som opplever undertrykkelse fra makt.

Professor emerita Marianne Haslev Skånland skriver treffende:

"Når det gjelder offentlighet om barnevernssaker og barneverns-relaterte saker, har jeg lenge vært av en annen oppfatning enn den politisk korrekte. Norge har flere ganger vært dømt ved Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen nettopp for krenkelse av ytringsfriheten, og når det kommer til barnevern, står det enda noen grader verre til her hjemme enn når det gjelder andre saksområder, pluss at vi er i dårlig selskap. Min oppfatning er basert på hva jeg har sett, opplevet og lest innen dette problemfeltet i mange år, ikke bare i Norge men generelt i den vestlige verden. Det står ille til i Norge med offentlig bruk av ytringsfrihet om barnevern, enda verre i Sverige. I England er det for tiden aller verst."

http://www.mhskanland.net/page47/page239/page239.html

Makten har kommet frem til den "geniale" ideen at publisering skader barn. Og, vips, så var ytringsfriheten borte. Uten beviser for at dette er skadelig, eller mer skadelig for barn enn det er å fjerne ytringsfriheten.

Appell til majoritet og autoritet

En og annen gang får vi et skrekkoppslag om barnevernets udugelighet. Det meste er imidlertid tilpasset de flestes oppfattelse, med betoning på byråkratenes virklighetsoppfatning. Byråkratene, politiet og politikerne er jo de som skal lære oss alle "Sannheten". Det har siden 70-tallet vert den nordiske modellen.

Støter man verken politikere eller annonsører, så er jo veien mest lønnsom. Man skal jo leve. (Gjett hvorfor jeg ikke har annonser på forumet jeg driver!)

Uten ytringsfrihet er de utsatte familiene i maktens vold. Med et stadig voksende barnevern, øker barnefjerningsargumentene i pressen, etter kjøttvekten. De øker også ettersom folket blir overbeviste om argumentene. Da blir det enda flere som gjentar. Slik forskyves virklighetsoppfatningen sakte men sikkert. Demoniseringen av familiene får vokse seg sterkere og sterkere.

Det eneste som mangler i argumentasjonen er den beste evidensen - og tusener av familier.

Appell til frykt

Til slutt er situasjonen blitt så ille at de som utsettes for det såkalte barnevernet, tror på barnevernets virklighetsoppfatning. De bruker barnefjernernes ideologiske begreper på egne saker. Og de tror at barnevernet er så viktig og så nyttig. (Bare ikke i deres egen sak.) Viktig fordi ditt og datt, myter og pjatt. Ikke minst fordi det finnes faktisk noen fryktelige enkeltsaker. Samt en del saker som media forsøker blåse opp så de skal leve til evig tid.

Objektiviteten uteblir imidlertid så voldsomt.

Er virkelig foreldre farligere enn ikke-foreldre? Ignorerer man tidsfaktoren - tiden sammen med barn - så kan man argumentere for at foreldre er farligere enn pedofile. Hvor langt lar pressen seg bruke? Er foreldre farligere enn barnevernsansatte, lærere, fritidsledere, osv?

Er ytringsfriheten til for løgnen?

Propaganda, kalles mye av dette. Bevisst eller ubevisst. Noen ganger kalles det løgn. At ytringsfriheten ikke er til for løgnen, skjønner selv ytringsfrihetsaktivister som meg. I vert fall ikke for maktens løgner der det er strukturelle overgrep.

Ytringsfriheten er til for å avsløre løgn og maktmisbruk.

Media har imidlertid sett lyset, og der i stråleglansen sitter det hvite riddere - barnevernsarbeidere. Da trenger media verken evidens eller ytringsfrihet for barnevernets offer.

Vær Varsom-plakaten sier:

Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep [...] fra offentlige myndigheter [...] eller andre.

Mantraet "Barns Beste" sier altså at dette ikke gjelder. De som sitter med makten i barnevernsaker, kan skjule seg bak at det er skadelig for barna. De som sitter med makten er nemlig "ekspertene". Ingen som ER bevisene trenger reelt å bevise. Dessuten er litt informasjon fra noen offentlige parter dagens uskrevne definisjon på objektivitet. At framtiden vil både le og gråte av det ikke-dokumenterte liksomfaglige babbelet, betyr ikke noe.

Objektiv sannhet finnes ikke der makten er Sannheten, og Det Gode. Hvem trenger vel bevis for det vi "alle" "vet" er "best"?

Så da er det jo bare å fortsette å forkaste ytringsfriheten for barnevernsofrene?

Skånland skriver videre:

"Det er internett som er bæreren av ytringsfriheten om barnevernet, det eneste stedet der man finner vedholdende protest og informasjon om grusomhetene."

Man får vel bare glede seg over at den tradisjonelle media går tilbake. Det gir håp på lang sikt.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<