En link til BT i dag som forteller litt om hvilket pengesluk bernevernets nye ungdomsfengsel, unnskyld, senter er...

http://www.bt.no/lokalt/bergen/article337933.ece

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

Årsaken til at disse institusjonene ble opprettet var nettopp for å spare penger. Teorien var at ved en "intensivt" atferdsterapi med tilhørende "behandling" av pårørende og hjemmemiljø skulle et halvt år på institusjon være nok.

Det er en rekke problemer knyttet til dette:

- Både ungdommene og foreldrene må være motivert og i utgangspunktet ganske velfungerende.

- Geografisk avstand, hvordan kan noen sentrale instistusjoner følge opp behandlig av mennesker spredt rundt i hele Norge? Og hvordan i all verden kan de klare å behandle omgangskretsen til barna?

- Det er svært få ungdommer i dette landet som egentlig har den typen problemer som terapien skal hjelpe mot. Dette medfører at barna blir skipet videre til andre institusjoner, siden de fleste hverken passer til behandlingen eller ønsker den.

- Jeg har personlig prøvd å få til et slags samarbeid med Stjørdal ungdomssenter vedrørende den jenta jeg har nevnt i forumet tidligere, men det er umulig å få noen respons. Noe jeg finner svært underlig siden de har som målsetting å trekke inn barnas sosiale omgivelser.

Jeg har inntrykk av at som vanlig er tanken god, men nissen har flyttet med på lasset og så var det kartet og terrenget da....

_________________
Don't hate the media, become the media!

  
Det å "behandle" barnets omgivelser (les: foreldrene, for noe sånt som skolen eller andre deler av det offentlige bable-apparat prøver de aldri å gjøre noe med, og hevder at det har de ikke myndighet til) – det forutsetter at det er noe som skal behandles og at "terapeutene" har reell behandling å gi.

Normalt er jo foreldre dynget ned med alle slags beskyldninger om hvor umulige de er. Men når beskyldningene er falske, og foreldrene i virkeligheten er gode og kjærlige mot barna, er det jo intet å behandle.

I tilfeller av alvorlige misforhold demonstrerer barnevernsfolkene stadig vekk at de slett ikke har noen behandling å gi. Det henger delvis sammen med de falske "diagnosene" av hva som er problematisk, men også med udyktighet til å behandle selv hvis problemet er korrekt identifisert.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net