Dokumenter som angår saken, som ligger på nett:
Googlesøk på domstol.no:
Søk på barnevern.
Da finner man pr i dag 119 treff. Her kan man altså følge med barnevernsaker. Følger man med her, så finner man mange fortvilte ofrene for at domstolene er nyttige idioter for overgrepsideologien i det såkalte barnevernet. Barnevernsideologien og domstolenes praksis fører til karakter- og justismord i 99% av tilfellene. Dommene er i prinsipp ALLTID feil i disse sakene. Det såkalte "faget" som barnefjernerne agerer etter er ikke fakta- eller forskningsbasert, men IDEOLOGI.
Følgende navn finnes i disse offentlige dokumenter over norske rettsovergrep:
Jamal Tabani
Golaleh Ibrahimi
Dette fører oss til:
Henviste saker (...)
Her finner vi:
Quote:
Sak nr. 2009/1001, sivil sak, anke over beslutning:
Jamal Tabani
Golaleh Ibrahimi
Da søker vi på
2009/1001Da før vi 8 resultater, inkl. en anonymisert dom:
Quote:
Av tidligere praksis fra Høyesteretts ankeutvalg fremgår det at en begrunnelsesplikt likevel foreligger hvis særlige omstendigheter tilsier det.
(29) Jeg kan ikke se at det foreligger slike særlige omstendigheter i denne saken. I anken til lagmannsretten angripes tingrettens saksbehandling og bevisbedømmelse. Det er imidlertid ikke fremkommet opplysninger som tilsier at lagmannsretten burde begrunnet hvorfor den ikke finner at det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling.
Retten sier altså at å få ruinert sitt familieliv og private liv, er ingen ting å skrike opp om. Det er ingen "særlig omstendighet".
Den norske stat og Høyesterett er helt ufølsomme overfor egen familieødeleggelse, og driter i at mennesker ødelegges. Det er ingen ting spesielt med å stikke av med barna til folk.
Personlig mener jeg de som driver med denne virksomheten, inkludert dommere i Høyesterett skulle fått livstidsdommer for knusing av familier. Jeg viser også til forskningen som viser at dette er en større belastning på mennesker enn død i nær familie. På bakgrunn av dette burde man kanskje også vurdert enda hardere straffer.
Arbeiderpartidomstolen
Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs skriver at staten i gjennomsnitt vinner 60 prosent av alle høyesterettssaker (Advokatbladet mars 2007). Fagernæs forklarer at statens overlegenhet er et utslag av ressursulikhet; staten har oftest mer ressurser enn privatpersoner og småbedrifter.
Bare de aller største næringslivsaktørene har tilsvarende ressurser, og oppnår tilnærmet jevnbyrdighet. Det betyr at mindre ressurssterke motstandere vil oppleve en tilsvarende større ulikhet.
Verre er det med Fylkesnemnda hvor makten vinner i 85-90% av tilfellene.
(Det er vel bare liksomrettsakene om overvåking som er verre. For der har ikke motparten ressurser i det hele tatt. Det er helt skjult.)
Barnevernets offer mangler ressurser til å kjempe for sine saker. Nødvendige utredninger kan beløpe seg til flere hundre tusen kroner.
Så hva gjør man da? Jo, taper. Og Høyeste"rett" driter i det.
Dommerne Indreberg, Bruzelius, Stabel, Webster og Coward har min største forrakt.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<