Advarsel til en psykolog som ikke vil melde familier til barnevernet



Som for ved et trylleslag å gi oss en illustrasjon av det familien-er-samlet sier om Helsetilsynet, så er de her, om den "motsatte" typen problem. De ser ut til å være selvdrevne og ute i bra tempo når det kommer til slike "avvik":

Avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser
Tilsynssak
Ville ikke overholde meldeplikten til barnevernet – advarsel til psykolog
Helsetilsynet, 17 september 2018

"En psykolog i privat praksis skrev på facebook at han ikke ville oppfylle meldeplikten til barnevernet, og kom med generelle, nedsettende uttalelser om barnevernet i noen kommuner basert på egne erfaringer. Det gjaldt blant annet at barnevernstjenestene var dominert av feilansettelser og at den faglige kompetansen var så mangelfull at barnevernet ikke fortjener den tilliten meldeplikten innebærer."

"Statens helsetilsyn vurderte de grove, udokumenterte påstandene om barnevernet som sterkt avvikende fra det som forventes av en psykolog. De svekker tilliten til yrkesgruppen og kan ha skadelige følger, blant annet at andre lar være å melde bekymring. Psykologens innlegg i sosiale medier vitnet om manglende dømmekraft og evne til å reflektere over hvordan egne handlinger kan svekke tilliten til en selv som helsepersonell og yrkesgruppen. Statens helsetilsyn la også vekt på at psykologen ikke viste vilje til å la seg korrigere, og ga en advarsel."

Helsetilsynet, som er formelt ansvarlig for barnevernet, høres ut til å være svært bekymret over at noen som har å gjøre med systemet i sitt arbeid, skulle gi uttrykk for noe annet syn enn det offisielle.

Dette landet blir mer og mer lik Øst-Tyskland hver dag som går. Det er meget alvorlig å avslå å melde "bekymringer" til barnevernet, selv hvis man vet at barnevernet absolutt ikke kan håndtere slikt tilfredsstillende.
    Men det faktum at en barnepsykiater som er dømt for å ha brukt filmer og bilder av sexovergrep mot barn, har avgitt uttalelser om familiers medlemmer som har forårsaket at de er blitt skilt fra hverandre ved tvang, er ikke noe som Helsetilsynet er bekymret over.

Statsråden for barn trekker på skuldrene når det gjelder barnepsykiateren, og sier at han bare er et enkeltmenneske som får anvaret for sine handlinger selv, sånn nærmest i en rettssak som det ville være blitt holdt svært stille om hvis ingen, mot myndighetenes vilje, hadde hjulpet til å trekke den frem i lyset.
   På den annen side har vi da Helsetilsynet, statsrådens gode hjelpere når det gjelder å være tillagt ansvaret for barnevernet. De mener det vil skade hele psykolog-standen hvis en psykolog lar det bli kjent at han synes barnevernet er så inkompetent at men ikke kan kommunisere med dem om noe som trengs å bli gjort for et barn. Det er ikke barnevernet som er til bekymring for Helsetilsynet, så de vil ikke ruske opp der. Det er informasjonen om barnevernet, kritikken, de vil "ordne opp med" – les: kvele.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

"En psykolog i privat praksis skrev på facebook at han ikke ville oppfylle meldeplikten til barnevernet, og kom med generelle, nedsettende uttalelser om barnevernet i noen kommuner basert på egne erfaringer. Det gjaldt blant annet at barnevernstjenestene var dominert av feilansettelser og at den faglige kompetansen var så mangelfull at barnevernet ikke fortjener den tilliten meldeplikten innebærer."

Det skulle ikke forundre meg om Fylkeslegen og Helsetilsynet nikker gjenkjennende til noe av det psykologen har uttrykt. Det var i alle fall mitt inntrykk at Fylkeslegen i vår sak forsto at barnevernet var preget av kompetansemangel.

Flere av fagfolkene som var involvert i saken vår, men som ikke jobbet i barnevernet, gav uttrykk for alvorlig mistillit til barnevernstjenesten. Da snakker vi om både leger, psykologer og advokater. På telefonen virket det heller ikke som om fylkeslegen hadde all verdens tillit til barnevernet.

Men hva skal myndighetene gjøre når barnevernet ikke har tillit i fagmiljøene?

Man har i realiteten bare to valg:
1) Forbedre tjenestene og begynne å nitidig praktisere det tilsynet vis-a-vis barnevern og sakkyndige man egentlig er satt til å gjøre.

eller

2) Bruke disiplinærverktøy for å tvinge frittalende fagfolk til å gå i takt.



Dessverre velger myndighetene alternativ 2. Alternativ 1 er jo en langt mer krevende oppgave. De bestemmer seg for å ikke se denne psykologen som en samvittighetsfull varsler. De velger heller å statuere et eksempel til skrekk og advarsel. Slik at fagfolk som tror, og kanskje har erfart at de ødelegger barna og familien ved å sende dem til barnevernet, likevel gjør det. Eller at fagfolk slutter å engasjere seg eller å uttale seg offentlig om den tilliten de så gjerne skulle ha, men som de mangler.

Er det sånn vi vil ha det?

Det er trist, men det passer med den totalitære utviklingen vi har sett når det gjelder barnevern de siste tiårene. Et barnevern som mangler kompetanse, empati, bakkekontakt og tillit kompenserer med maktbruk.

Alarmklokkene bør ringe når fagfolk begynner å uttrykke alvorlig bekymring for barnevernet.

Denne psykologen har uttalt seg ganske friskt og det er forståelig om noen føler seg fornærmet av det han sier. Men det er barnevernet, og ikke fagfolk som av alvorlig bekymring roper et kraftig varsko som er problemet.

Så lenge myndighetene ikke forstår dette vil barnevernet fortsette å utvikle seg i negativ retning.