Advokat Bjarne Fysjom er opptatt av å profilere seg som en folkekjær advokat med et hjerte som banker for de svake. Derfor kjører han selvfølgelig ikke Porsche Cayenne, for det er det bare slemme forretningsadvokater som gjør. Advokat Fysjom kjører en slitt Subaru som han kjøpte brukt på finn.no. I den cruiser han opp til Gardermoen Oslo International Airport flere ganger i uken når han skal på fengslingsmøter med sine klienter. Den folkekjære advokaten legger vekt på å bo blant folk flest og har derfor funnet seg en leilighet på Romsås i Oslo. Der bor han i en leilighet i tredje etasje med utsikt over hele Oslo. I etasjen under bor innvandrerfamilien Nasiri fra Helmand-provinsen i Afghanistan. De inviterer ofte advokat Fysjom på nan-brød og youghurt. Til gjengjeld får de gratis advokatbistand, som Fysjom trekker fra sine egentlige klienter. De egentlige klientene er bare verdifulle i den grad de kan skaffe Bjarne Fysjom omtale i media. En klient uten media-pontensiale legges nederst i bunken eller rettere sagt, kastes i en eske på møterommet. Der kan sakspapirene ligge. Tilfeldige besøkende kan ta seg en titt om de vil. Det kan jo ha en viss underholdningsverdi å lese hvordan "mor" beskrives av "barnevernet". Latteren runger i hvert fall blant saksbehandlerne i "barnevernet" når de går inn i saksmappen. Haha, den var god! er kommentarene som går igjen, for det går sport i å beskrive "mor, far, jenta og gutten" på mest mulig håpløs måte. Det er slik "barnevernet" sikrer seg mot at barna noensinne blir tilbakeført. Av prosessøkonomiske hensyn omtales ikke klientene ved navn, for da kan saksdokumentene resirkuleres. Alt sekretæren trenger gjøre er å bytte saksnummer.
Men håpløse saker hvor "barnevernet" har grepet inn mot foreldrenes uttrykkelig vilje, interesser ikke advokat Fysjom i særlig grad. Det er ikke de grove overgrepene som pressen ønsker skrive om. Det er helst der hvor foreldrene har bedt om "hjelp" fra hele kostebinderiet fra "barnevernet" til kassadamen på Rema, at pressen ønsker å omtale saken.
FIKK IKKE HJELP AV BARNEVERNET
står det med krigstyper på avisforsiden. Det et noe av det skrekkeligste som kan skje et menneske. Det å ikke få tiltak fra "barnevernet" er i våre dager verre enn å bli sendt i kuvogn fra Stettin til Auschwitch. Slike saker vil avisene gjerne skrive om. Da avbildes mor bakfra, for det er fryktelig skammelig å ikke ha fått "nødvendig hjelp" av "barnevernet" mens advokat Fysjom avbildes forfra. Det er ikke skammelig å ha klienter som mottar "hjelp" av "barnevernet". Hvis det blir lydopptak av klientene så fordreies stemmen slik at ingen skal klare å identifisere denne barnevernsklienten. Det er fryktelig stigmatiserende for folk å ha kontakt med "barnevernet". Likevel er det alminneliggjort at "barnevernet" henter klientenes barn med tvang. Det er ingen som hever et øyenbryn når politi og barnevern stormer inn i et hjem, sparker opp døren til barneværelset og tar med seg en 16-årig jente i håndjern. Jenta har jo rømt fra en barnevernsinstitusjon, og alle synes det er helt greit og i orden at hun hentes tilbake. Men seansen må for all del ikke spres på sosiale medier, for det er skadelig for barna.
Det er helt utenkelig for aviser å trykke bilde forfra av en barnevernsklient. De er ikke fordi klientene mangler klær, for det har de, men det er fordi det kan skade deres gode navn og rykte om noen finner ut at de har vært forfulgt av "barnevernet". Derfor er det kun advokatene til klientene som avbildes forfra i pressen. Dette synes advokat Bjarne Fysjom er en grei ordning, for det er god reklame for hans advokatvirksomhet. Det er alltid mange som ringer etter en slik artikkel. De vil gjerne ha ham som advokat fordi de tror han kan hjelpe dem. Det sier ikke advokat Fysjom nei til, så oppdragsbunken vokser stadig. Etter det første møtet verken ser eller hører klientene noe særlig til Fysjom, for han er opptatt i retten det meste av tiden. Så noen dager før klienten selv skal i retten, tar Fysjom kontakt. Saken forberedes hurtig og uten at klienten tas med på avgjørelser. Går saken bra, tar Fysjom æren, og går saken dårlig, så legges skylden på klienten. Da blir det ingen medieomtale, for det er ikke alle saker som egner seg for pressen, vil advokat Fysjom forklare klienten. Det er kun de sakene hvor Fysjom har vunnet, som egner seg. De andre forbigås i relativ stillhet med unntak av det møtet som Fysjom sørger for å ta med klienten ute i advokatkontorets resepsjon. Da får klientene beskjed om at det var deres skyld at de tapte saken. Dette er viktig for å bevare Fysjoms image. Klientens image er så dårlig fra før at det spiller ingen rolle om de må ta skylden, for Fysjom har slengt noen kommenterer om klienten til kollegaene, som tror klienten knapt er i stand til å stå oppreist i retten. Det er en takknemlig oppgave å skrubbe litt sot i fjeset på en barnevernsklient, som allerede er svartmalt i trynet av "barnevernet". Alle på advokatkontoret vet at slike klienter er ustabile og mistenksomme, for det står i journalene, som ligger henslengt på bakrommet.
Slik går årene for advokat og klient. Advokat Fysjom blir stadig rikere mens klienten strever med å holde hodet over vannet. Er klienten riktig seig og utholdende vil han akseptere advokat Fysjoms nonchalente oppfølging. År under "barnevernet" kan ha herdet klienten, som nedjusterer forventningene sine til et minimum. Lik en vasall som er avhengig av en adelsmann, finner klienten seg i å bli vekselvis hundset og ignorert uten å mukke. Man taler ikke tilbake til advokat Fysjom, som har nok av klienter å ta av. "Barnevernet" skaper stadig nye desperate og fortvilte klienter, som ringer advokater i håp om at advokaten kan hjelpe dem med å få kontakt med barna. Det blir for mange en runddans fra advokat til advokat. Etter en runde i retten sier advokaten fra seg oppdraget og går videre til neste dansepartner. Mens "barnevernet" stiller med samme prosessfullmektig år etter år stiller private part ofte med ny advokat hver gang partene møtes. Det blir devu for "barnevernets" advokat mens foreldrenes advokat strever med sette seg inn i saken på den tilmålte tiden, som er til rådighet. Barnevernsaker varer ofte barndommen ut, og det er ikke likevekt mellom partene.