Barnevern tas opp på møte i "Hovedutvalg Folk" i Inderøy kommune i TrøndelagBarnevern på dagsordenenhttps://www.inderoyningen.no/nyheter/2018/04/20/Barnevern-på-dagsordenen-16524896.ece
(Lenken må kopieres inn og føyes pent sammen uten mellomrom e.l.)
I sitt møte den 15. mai vil Hovedutvalg Folk se nærmere på det arbeidet som barnevernet i kommunen utfører.Inderøyningen, 20 april 2018
Artikkelen er meget rolig og behersket i formen. Men her er det faktisk innhold som signaliserer noe uvanlig våkenhet og vilje til selvstendig tenkning fra "Hovedutvalg Folk"s side, eller fra avisens, eller begge.
"Inderøyningen har sett litt på noen av oppslagene som media har hatt om barnevern. Det er helst når noe kritikkverdig har hendt at det er interessant."
De refererer deretter til flere forskjellige oppslag i aviser og tv, på en måte som er kortfattet men rammer ganske sentrale fakta.
"Hovedkonklusjonen i rapporten er, ifølge fagfolk som har lest den, at de tiltakene barnevernet setter inn, til rett tid, ikke virker. De mener konklusjonene er oppsiktsvekkende, blant annet ved at de familiene som trenger det mest, får minst hjelp, og at de hjelpetiltakene som brukes mest, ikke bidrar til å øke familiefungering."
Økonomi
Barnevernsordningen koster mye, derfor bør tiltakene virke. Sammenholdt med den nevnte rapporten bør mer av midlene brukes på tiltak som forbedrer familiefungering. Plassering i fosterhjem og institusjon er dyrt, og forskningen viser at det går dårlig med disse barna i et livsløpsperspektiv. I budsjettet for Inderøy kommune i 2018 er det satt av 10,5 millioner til fosterhjem- og institusjonsplassering, mens tiltak i familien er oppført med 1,2 millioner.
Av barn som har tiltak i barnevernet i Inderøy er 46 prosent i fosterhjem, mens snittet i landet er 27 prosent. 19 barn, eller 1,2 prosent av barnepopulasjonen i kommunen er i offentlig omsorg, mens landsgjennomsnittet er 0,8 prosent."Riktignok er det ikke grunn til å si seg tilfreds hvis antallet omsorgsovertagelser ligger på landsgjennomsnittet. Det er altfor mange skadelige omsorgsovertagelser over hele landet. Men det er nyttig å fokusere på alle pengene som brukes uten positiv effekt (faktisk til skade for barn så vel som for deres familier). Og det er meget positivt at det sies klart at "noen" er klar over at barnevernets nåværende såkalte "hjelpetiltak" ikke fungerer. De fungerer ikke fordi de belaster familiene istedenfor omvendt.
Et par forslag til nyttig oppfølging fra både Hovedutvalg og Inderøyningen ville være:
1. Begynn å høre ordentlig på familiene. Sett dere i forbindelse med familier som er rammet av omsorgsovertagelse helt uten grunnlag i vold, rus, overgrep eller andre forhold som hvermann skjønner er slik at barn ikke kan ha tilhold i familien. Les saksdokumenter (dere får dem som regel hjertens gjerne fra familiene, som absolutt ikke ønsker hemmelighold – overgrepene mot barna er nemlig ikke deres verk men barnevernets, og ikke til skam for familiene). Søk komparent-opplysninger, ta ikke fylkesnevndsbeslutninger eller domsavsigelser for god fisk. Ikke gi etter for den vanlige reaksjonen av å distansere seg fra ofrene og trøste seg selv med at "det er sikkert noe alvorlig som barnevernet vet".
2. Tilkall barnevernsleder Tone Risvoll Kvernes fra Kongsberg, hvis hun ikke allerede har vært invitert, og spør henne hvordan det går på Kongsberg for tiden. Der var det en svært lovende utvikling, vi får håpe det har fortsatt.
Familieråd ble redningen for barnevernet i KongsbergSeier som "årets kommunale leder 2016" for en original barnevernsleder som har gjeninnført FAMILIEN!"3. Tallene som angis for hhv fosterhjemsutgifter og hjelp til familier gir god beskjed om at noe er galt. Men i tillegg må man ta inn over seg at det finnes ganske mange familier som utsettes for forfølgelse av barnevernet som ikke trenger noen som helst hjelp fra barnevernet. Det som har startet saken, kan være rene almindeligheter i hverdagen, løse rykter, uholdbare forhold et barn møter på skolen, uvederheftige teorier om "tegn" på at et barn har vært utsatt for incest, like uvederheftige spekulasjoner om at barnet er utsatt for "belastningsfaktorer" som vil føre til omsorgssvikt fra foreldrene en gang i fremtiden. Enhver slik start vil oftest føre til at barnevernet legger svære bører på foreldre og barn, og aldri gir seg. Det slike familier trenger, er å ha trygghet for at barnevernet ikke kan ødelegge familien.
Skal man få et barnevern som virkelig verner barn, må politikere ta tilbake enhver delegering fra barnevernet, kommuneadministrasjonen, kommunens advokater, til å kjøre igjennom omsorgsovertagelser eller annen uvettig tvang overfor sakesløse innbyggere.