Fint skrevet av Marianne.
Som vanlig feirer jeg ikke 17. mai. Norge driver med systematisk terror mot familiene. Da vil jeg ikke være med på feiringen.
Opprinnelig var det Grunnloven man feiret. Grunnloven hadde stor respekt for privatlivet, familien og mere. Det samfunnet vi nå har er ikke i Grunnlovens ånd. Jeg kunne likevel vert med på å feire om det ikke var for de fryktelige overgrepene som driver mennesker inn i dypeste fortvilelse og selvmord.
Mange er de som lever med sår på sjelen etter barnevernets herjinger.
Jeg har en hobby: Å lage melodier og små "spillestykker" på gitar. Det er en del år siden barnevernet ikke lyktes å ta våre barn. Men fremdeles kjenner jeg smerten og den endeløse tomheten når jeg spiller typiske tone- eller klang-sammensetninger på gitaren, som jeg typisk brukte på den tiden.
Jeg liker å være alene med meg selv. Derfor føler jeg meg aldri ensom i negativ betydning. Unntaket var den perioden det såkalte barnevernet herjet som verst. Da for nesten første gang i kjente jeg smerten enkelte kaller ensomhet.
Det gjør mye underlig med følelseslivet når det grunnleggende i livet trues. Nest etter selvoppholdelsesdriften kommer selvoppholdelsesdriften for samværet mellom mor og barn og også far og barn. Det å holde barna samlet under en eller to foreldre har opprettholdt arten mennesket i alle tusen år.
Når dette trues, vekkes grunnleggende urinstinkter. Ødelegges det på annen måte enn ved død, så vil voldsomme instinkter presse på for å forene barna sammen med en eller to foreldre, evntuelt besteforeldre eller nærmeste slekt.
Det er dette som kalles kjærlighet.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<