2. desember 2007
Mot jul igjen. Hva kan vi gjøre for splittede familier?
Alle høytider og festdager er spesielt tunge for dem som barnevernet ødelegger for. Fødselsdager, jubiléer, 17. mai, jul. Kanskje især 17. mai og julen, som spesielt legges slik til rette at de er til barnas glede.
Barnevernets begrunnelser for å holde familiens barn adskilt fra familien på nettopp slike dager, er som vanlig bortforklaringer. Det hjelper ikke hvor mye "teori" de vifter med; den teorien er gal. Det er hjerteløst, det de gjør, og aldri til noe barns beste å hindre barn som vil være hos sine kjære, i å få være nettopp der. Men det er det lite vi kan gjøre med i den aktuelle situasjonen.
Barna
Det er lite vi kan gjøre spesielt for de barna som er fanget i fosterhjem eller på institusjoner, lite som monner for dem, lite som barna i det hele tatt får høre om, iallfall hvis de er for små til å finne veien hit på internett.
Jeg foreslår allikevel at Arild søker ut noen pene bilder, kanskje noe med et
stearinlys som lyser for
håp, og noen pene
juleklokker og
kristtorn og
røde bær eller
julestjerne-blomsten, og lager en tråd og et innlegg hvor det spesielt sies noe om at familien til barna tenker spesielt på dem og lengter etter dem, og at vi alle på rbv ønsker dem en velsignet jul med så mange gode tanker på familien som mulig allikevel.
Er dette å legge en altfor tidkrevende byrde på deg, Arild? Tråden kunne legges langt oppe på hovedsiden, kanskje med en spesiell farge og tekst som gjorde at den var lett å finne.
Foreldre, søsken, besteforeldre og annen familie
Jeg vet at mange familier lider spesielt i julen, og ikke orker å feire jul. Det er helt naturlig, og intet er tjent ved å stelle i stand noe festlig hvis det bringer det meningsløse ekstra sterkt frem i deres bevissthet. Men vi kan ihvertfall gjøre en liten ting for hverandre:
Jeg foreslår at de av oss som har anledning til det, gjør det som noen av oss har gjort i tidligere år: Vi avtaler at vi skal ringe til noen familier som er uten sine barn, på julaften, enten formiddag, ettermiddag eller kveld. Det er ikke noe dramatisk ved det, ingen falsk "teater-forestilling".
Min erfaring er at barnevernsofre ikke misliker det når den de får telefon fra, er noen som forstår at de har det vanskelig. Tvert imot har jeg hatt flere slike julaftens-samtaler som har vært virkelig hyggelige.
Jeg har ingen bestemt mening om hvorvidt det skal "organiseres", og lufter her bare tanken.
Marianne