"etter en stund at saken vår nå hadde blitt et spill"Jeg vil si at sakene er et spill hele tiden. Barnevernets formål er å finne eller produsere "noe" som gjør at de får kloa i barna.
Det er helt riktig at fosterbarn får lite oppfølging av barnevernet selv. Dels skyldes nok dette at så mange fosterbarn ikke vil ha med dem å gjøre, og at uansett masing går det dårlig med fosterbarna. Men enda mer tror jeg det skyldes at barnevernerne anser at fosterforeldre ER deres egne oppfølgere. Barnevernerne betrakter det som selvsagt at barn har det bra hos barnevernets utvalgte fosterforeldre. Her viser John Hollen i sin bok om Averøy-saken til en sak nede på Sørlandet:
"Hollen kommer til slutt i boken inn på det generelle bildet av Norges barnevern. Han refererer blant annet en uttalelse fra barnevernssjefen i Kristiansand kommune i en fersk sak hvor fosterforeldre ble dømt for å ha mishandlet et lite fosterbarn: "Vi spør oss om vi burde tolket guttens adferd tidligere. Men vi var ikke mentalt forberedt på at fosterforeldre kunne mishandle barna sine" (s 145)."(referert av meg i
Averøy barnevern og oppvekstetat, Møre og Romsdal.)
Barnevernets ideologi betrakter foreldre som farlige, mens fosterforeldre er som de selv er: aldri farlige for barn, alltid nyttige for barn i alt de gjør. Bare se på kapittelet langt ute i nestoren Kari Killéns bok om hvor storartede fosterforeldre er, og hvor trist det er for fosterbarna å skulle skilles fra dem. Derfor (samt av andre grunner), mener hun og hele hæren av barnevernere, bør barn aldri tilbakeføres til sine foreldre.
Ja, fosterforeldre ER jo en del av deres eget system, de er betalt av barnevernet og en nødvendig del av hele systemet,
slik barnevernerne ser det. De er lik dem selv. Derfor er det kanskje ikke så påfallende at barnevernet mener at "jobben er utført" når de har fått barna vekk fra foreldrene. Det blir altfor vanskelig for dem å skulle hanskes med at det er da vanskelighetene virkelig begynner, for dette er stikk i strid med alt de er opplært til.
Jeg tror dette er en ganske dominerende årsak. I tillegg kommer de forskjellige tingene du nevner, som også spiller inn, kanskje i ulike kombinasjoner i ulike saker.
PS: Den svenske saken omtalt i det første innlegget i denne tråden var meget, meget graverende, langt verre enn bare neglisjanse og manglende interesse.