hhtp://www.uis.no/studietilbud/2006/ett ... 2-746.html

Her kan man se at fosterforeldre med minimum to års "erfaring" som fosterforeldre kan skaffe seg 30 studiepoeng.

Studiet tar sikte på bl.a. å sette fosterforeldrenes unike erfaring inn i et teoretisk perspektiv...

Det var da underlig å lese studieinnholdet. Hmm... det stod ingenting om kjærlighet? Kjærlighet er vel forutsetningen for alle nære/intime relasjoner, men det er kanskje noe fosterbarn ikke trenger? Eller fosterforeldre er så drevne i å elske andres barn ubetinget, at det ikke er nødvendig å sette temaet inn i et teoretisk perspektiv?

Kjærlighet, sett i lys av de skyhøye årlige summene fosterforeldrene mottar fra barnevernet for å "åpne sine hjem for andres barn", stod heller ikke nevnt på listen over studieinnhold man kan reflektere over. Men jeg går ut fra at det inngår som en selvfølgelig del av studiet, de har bare glemt å skrive det på innholdslisten? For alle vet jo, at man kan ha vanskelig for å stole på andre mennesker, som får betalt for å ha en relasjon til deg? Men kan hende er det akkurat for fosterbarna ikke slik, de er muligens annerledes enn alle andre mennesker og barn. Den samme glippen regner jeg gjelder kjærlighetstemaer i seg selv, også? Det inngår selvsagt i studiet, de glemte bare å skrive det?

Likeledes registrer jeg at fosterforeldrenes forhold til biologisk famile var nevnt, men barnas forhold til biologisk familie, og hvordan fosterforeldre skal håndtere de viktige kjærlighetsbåndende, barnets historie, verdier og behov, - det stod det heller ingenting om. Det var da meget underlig? Hva er det som skjer? Fosterforeldre får 30 studiepoeng for dette studiet, men de helt grunnleggende faktorene for å ha en minimussjanse til å gi noe av verdi, er ikke med? Jeg går igjen ut ifra at jeg tar feil, og at denne avgjørende teorien og forståelsen likevel er viet stor plass i utdanningen, som jo gir 30 studiepoeng i det "å være" fosterforeldre.

Det stod ikke noe om sjokk- og traume-teori, sjokkreaksjoner og traumatiske påkjenninger, samt ulike reaksjoner og senvirkninger, samt hvordan man kan forebygge de. Hos barn som blir utsatt for alvorlige traumer. (For ordens skyld: traume betyr alvorlig skade). Det står ikke noe om de varige, alvorlige skadene, som aldri noensinne kan behandles. Det står ingenting om forskningen som viser at det bedre for barn å vokse opp i "dysfunksjonelle" biologiske hjem, enn det er å vokse opp hos de som "åpner dørene sine for andres barn". Jeg mener det bør være en særdeles viktig informasjon til fosterforeldre. Det gir dem mulighet til å sette sitt eget foster-arbeid i perspektiv.

Muligens er barn mye sterkere, og svært annerledes enn voksne mennesker. En voksen, blir helt uten forvarsel, hentet hjemme eller på jobben av politi og voksenvernet. De får beskjed om at de skal få komme til et fint sted, hvor de vil bli tatt veldig godt vare på. Den voksne blir livredd, kjemper som besatt for å ikke bli tatt til fange. Han blir brutalt lagt i bakken, tvunget inn i en bil sammen med vokterne, uten å vite hvor han skal, hvorfor dette skjer, om hans foreldre, kone, barn, venner, annen familie, vet dette eller er med på det.

Vel fremme på det nye stedet oppdager den voksne at han ikke får lov til å ringe for å høre stemmen til de han elsker og bestandig har kjent. Han er omgitt av voktere som passer på at han ikke får rømme. Han begynner å kjempe for å få vite hvorfor han er tatt med makt vekk hjemmefra. Han får beskjed at familien ikke er bra for han, han har det bedre her, han skal få en annen jobb, der vil han finne nye venner, men han skal bo her inntil videre.

Han sier han vil hjem, hverken jobben eller familien gjør ham noe vondt, han vil bare tilbake dit han alltid har vært. Vokterne ser trøstende på ham, "ja, det forstår vi, vi forstår at dette er vondt for deg". (For de vet jo hvorfor han vil hjem, det er pga. de sterke lojalitetsbåndende han føler, selv om de er til stor skade for ham).

Eller var det en voksen som aldri noensinne har opplevd onde handlinger fra andre mennesker. Da venter han naivt, venter seg bare godt når de kommer og henter ham, og han blir villig med. Inntil den grusomme sannheten går opp for ham. Men dersom dette var ikke en historie fra virkeligheten. Ingen i Norge kunne noensinne tenke seg å foreta slike handlinger mot voksne mennesker. Og når det skjer at voksne blir hentet av politi i virkelighetens verden, blir de møtt med følgende beskjed: Du er arrestert, mistenkt for .... og må følge med til politstasjonen. Han får vite hva han har gjort galt, det får ingen barn. Men mot barn kan man gjøre alt.