Tre av fire fosterforeldre anbefaler andre å bli fosterhjem på oppdrag fra barnevernet. Det viser en undersøkelse blant norske fosterhjem.
Hele 84 prosent synes at det å ha fosterbarn er en opplevelse de ikke ville vært foruten, mens 82 prosent sier de har et godt forhold til barnevernet og/eller kommunen.
Samtidig vil 76 prosent anbefale andre å bli fosterforeldre. Bare 13 prosent av de spurte angrer på at de ble fosterforeldre.
Les mer:
Fosterforeldre anbefaler fosterhjemKommentar: Det burde ikke være overraskende at såkalte "fosterforeldre" (les: fosterpersoner) synes det er stas å motta en høy inntekt fra staten samt helgenglorie for å ta seg av barn som "barnevernet" hevder har vært utsatt for såkalt "alvorlig omsorgssvikt".
Realitenene er imidlertid en annen: De såkalte "fosterforeldrene" mottar et vakkert, harmonisk barn som aldri har vært utsatt for omsorssvikt, hverken alvorlig eller mindre alvorlig. Derimot har det blitt utsatt for den traumatiserende hendelsen det er å bli tvangsfjernet fra sine foreldre. Det er dette traumet, påført av "barnevernet", som krever behandling, ikke den påståtte omsorgssvikten fra foreldrenes side.
Dess flere som melder seg som "fosterforeldre", dess større etterspørsel etter barn. Det er størst etterspørsel etter små barn. De er lettest å plassere, og det vil ofte være mange om benet. Når den såkalte "fosterhjemstjenesten" til "barnevernet" annonserer et lite barn med lyst hår og blå øyne, kan det bringe assosiasjoner til haier i feeding-frenzy. Telefonene står ikke stille. Stadig er det nye, håpefulle "fostermødre" som ringer og sier at de gjerne vil ha barnet. Dersom de får tilslaget venter gode late dager på offentlig inntekt. Mor eller far i huset kan ta seg fri og pleie sine personlige interesser. Barnet lånes ut til nære venninner som tilbyr seg å være såkalt "avlastningshjem". Det er mange som profitterer på barnet. Barnet selv blir fra den ene dagen til den andre tatt fra foreldrene og plassert hos vilt fremmede mennesker som "barnevernet" har bestemt at det skal bo hos til det er voksent. Tilbake sitter en sønderknust mor og sørger. Hun tilbys plass i akuttpsykiatrien, hvor "barnevernsleder" åpenbart mener hun hører hjemme.
"Fosterforeldre", tenk dere om før dere tar imot et barn som "barnevernet" hevder har vært utsatt for "alvorlig omsorgssvikt". Ofte vil anklagene mot foreldrene være hvitvaskede løgner og rene fabrikasjoner. Foreldrene og barna er tilnærmet rettsløse når "barnevernet" angriper dem. Den angivelig omsorgssvikten har aldri vært der. Ta kontakt med barnets foreldre og støtt dem i deres bestrebelser på å få barna igjen. Dét ville være en god gjerning!