Trebarnsmoren «Anne» ble fratatt omsorgen for et av barna sine. Ett år senere ble hun og kjæresten anbefalt som fosterforeldre av statens kursledere.
(...)

Da bestemte «Anne» og kjæresten «Per» seg for å gjennomføre et eksperiment. De meldte seg på et kurs for potensielle fosterforeldre, et såkalt Pride-kurs, i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Ville erfarne kursledere finne noen forskjeller på deres og andre pars evner til å ha omsorg for barn? «Anne» og «Per» svarte sant på alle spørsmål, men unnlot å fortelle at «Anne» var fratatt omsorgen for ett av sine tre barn.

Etter å ha gjennomført 10 samlinger og fire personlige samtaler konkluderte kurslederne med at «Anne» og «Per» har gode forutsetninger for å oppdra et fosterbarn og gi god omsorg.

«Vi som Pride-ledere vil anbefale «Anne» og «Per» som fosterforeldre, og vi støtter deres beslutning», konkluderer rapporten.