Studie: Institusjoner er ikke hjem for beboerneGro Ulset, forsker,
Regionalt kunnskapsenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern Midt-Norge, IPH, NTNU:
For de voksne er dette bare en jobbMange barn og unge opplever ikke barnevernsinstitusjonene som et hjem. Vi bor på arbeidsplassen til de voksne, sier ungdommene.Adresseavisen, 16 juni 2017
Lang og tenksom artikkel. Studien som ligger til grunn, høres realistisk ut.
"Når barnevernet mener at plassering i institusjon er riktig tiltak så betyr dette imidlertid – og dette er felles for alle de barna og ungdommene det gjelder, at de tenker at deres situasjon på én eller annen måte skal bli bedre. De skal for en periode flytte til – og bo i et hjem som skal bringe med seg positive endringer; trygghet, trivsel og øket livskvalitet. Noen barn og unge kan nok oppleve botiden og oppholdet slik; andre ikke."
"Jo, det handler blant annet om:
- hvem som bor sammen i hjemmet, hvorfor de bor sammen og hvor lenge.
- at barnas/ungdommenes opphold og botid i hjemmet baserer seg på offentlige «bestillinger».
- at det er veldig mange voksne som skifter på å være i hjemmet.
- at de voksne i hjemmet er på jobb og får betalt.
- at de voksne i hjemmet er faglige og profesjonelle; deres tenkning, handlinger og samhandlinger baserer seg for eksempel på miljøterapi og sosialpedagogikk.
- at det er mange instrukser, prosedyrer, mye formell rapportskriving og dokumentering i hverdagen i hjemmet.
- at det er utbredt møtevirksomhet i hjemmet; for eksempel overlappingsmøter, teammøter, teamledermøter, personalmøter, formelle husmøter, uformelle husmøter og ansvarsgruppemøter.
- fravær og/eller tilstedeværelse av symboler og objekter i hjemmenes fysiske omgivelsene; det kan dreie seg om spartanske innemiljø med få eller ingen bilder av «familiemedlemmene» på veggene, innelåste kjøkkenredskaper som umuliggjør spontan bruk av kjøkkenet, de voksne i hjemmet bærer på nøkkelknipper som er godt synlige og låser stadig opp og igjen de ulike rommene i hjemmet.
- at de voksne i hjemmet bedriver sikkerhetsopplæring: de øver på ulike holdeteknikker og kan ta i bruk makt og tvang.
- at tilsynsmyndigheten kontrollerer hjemmet ved å komme på anmeldte og uanmeldte besøk.""Det kan også oppleves som tungvint og rart dersom absolutt alle aktiviteter og gjøremål i det daglige må planlegges, man må alltid bruke rekvisisjon på handletur/shopping med de voksne, eller man må be om å få tilgang til brødkniv og andre kjøkkenredskaper, fordi de alltid er låst inne på kontoret." Og trass i alt dette, kalles slike steder ofte for "hjem". De idylliseres, og forholdene for barn og unge som er plassert der sies å bli så bra hvis personalet praktiserer "kjærlighet" overfor dem.
Hulheten er nesten ubeskrivelig.