I går tok jeg så mot til meg og ringte en dame(tidl. lærer for ett av mine barn) for å spørre henne om hun kunne tenke seg å være tilsyn.Det kunne hun.
I løpet av samtalen kom det frem mange ting som jeg setter spørsmålstegn ved:
Hun sa det hadde vært et slags møte med PPT- og at de hadde snakket om (tlf. mellom denne læreren og PPT) hennes rolle i vår familie.
Rektor hadde også nevnt tilsyn overfor henne- i forbifarten.
Så sier hun at det kanskje er lurt med et møte med PPT, rektor og skolepol. rådgiver. Og meg. For å lage en PLAN.
Så sier hun også at tilsynet hennes kan være et par timer i uka. Altså at vi har tilsyn HVER uke...
Jeg ønsker ikke dette, og sa fra om det. Saken er vel at de kan hevde at jeg saboterer. Og da blir det bråk. Jeg nekter imidlertid å la meg behandle på denne måten .
Derfor er det interessant å finne hvilke spesifikke retningslinjer som er gitt ift. § 14.2 i Opplæringsloven.
Hjelpen de ønsker å yte synes forkledd. Og er egentlig en fortsettelse av overgrep i statlig regi.
Denne damen kunne også fortelle at det var snakk om TO tilsynspersoner?
Hun er så glad i å snakke denne damen..... Greit for meg, for denne gangen fikk jeg jo høre ting jeg ikke ante noe om....
Min konklusjon er at det hele fortsetter, men nå i en annen variant........
Valget er mitt: Jeg kan velge å SE på dette som rèell hjelp...Eller jeg kan la være. Spørsmålet er vel hva som gagner vår familie best. Og hva jeg finner i min overbevisning.