Mørch og Raundalen mener barnevernet er misforstått


Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen:
Hvordan skal vi forstå et misforstått barnevern?
Aftenposten, 1 august 2016


Ikke uventet fra disse to psykologene, men igjen ganske tydelig: De mener det er foreldre som har skyld, som påfører barn hjerneskade gjennom omsorgssvikt, overgrep, langvarig stress.

Er det noe som påfører barn langvarig stress, er det imidlertid å tas av barnevernet og tvangsplasseres på institusjoner eller i fosterhjem, hvor barnevernet og deres medspillere, fosterpersonene, påfører dem særs langvarig belastning i retning av å mistro, forakte og hate sine foreldre, ikke sjelden lyver de til barna om foreldrene, og ikke sjelden får de barna til å tro at foreldrene har utsatt dem for ting de slett ikke har. – Foreldrenes betingelsesløse kjærlighet til sine barn feies nok en gang vekk.

"Det dreier seg om ny kunnskap om barn, særlig om det store alvoret som kognitiv nevrovitenskap har brakt oss fra sine avfotograferinger av skadet strukturer i barnehjerner som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep.
    De bildene har brakt et nytt alvor i alvoret. Skader i emosjonshjernen på grunn av langvarig produksjon av stresshormoner som følge av langvarig stress og angst, fører til skader i barnets evne til å regulere følelser og hukommelsestap.
    Vi blir derfor desperat pålagt å blankpusse barnevernets over 60 år gamle kjernebegreper om å forebygge og stanse foreldrepraksis som fører til helseskader og utviklingsskader – så tidlig som overhodet mulig."

  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er jo en skam for nasjonen at en professor innenfor en helt annen del av akademia skal være den som gjør oppmerksom på at Staten selv skader barnas hjerner. Mens legestanden og psykologstanden stort sett sover i timen og tror at barnevernsfaget har et innhold, og at barnevernet helt sikkert har en grunn når de foretar uforståelige inngrep i familien. Men sånn er det i dårlige tider, da må enhver trå til. Fagfolkene som skulle ha slått alarm er - med noen få hederlige unntak - bragt i forlegenhet. Men de er ikke klar over det selv. I det oppblåste Norge har alle det godt med seg selv, og vil ikke la vonde tanker bryte idyllen, langt mindre trosse barnevernsnestorenes enevelde som premissleverandører for et udugelig barnevern. Selv når det dreier seg om overgrep som antagelig rammer hundrevis om ikke tusenvis av norske barn hvert eneste år.

  

Vi har noe fra en undersøkelse fra Vest-India jeg selv har brukt i retten om stress:

Mark V. Flinn & Barry G. England (1995): "Childhood Stress and Family Environment"
i Current Anthropology, Vol 36 No 5, desember 1995

Den er meget dyktig gjennomført, blant annet har man målt stressnivå ved cortisol gjennom å ta en enkel spyttprøve, og det er gjort flere ganger over litt tid, så det har ikke hatt den effekt at barna selv er blitt stresset av undersøkelsen. Resultatet var lysende klart: Barn som bodde sammen med sine to foreldre, eller sammen med besteforeldre eller med sin mor og mormor, hadde under middels stressnivå (målt over en periode), barn som bodde hos fjernere slektninger eller med en stefar i husholdningen, hadde høyere enn middels stressnivå. (Dette er i et samfunn hvor svært mange, nærmest alle, har slekt, og barn behøver aldri å bo helt utenfor slekten.)

Forumet har skrevet om denne undersøkelsen før:
Mer om stemoderlig behandling
(På Flinn % Englands litteraturliste finner man forøvrig de verdensledende evolusjonspsykologene Daly & Wilson (jf Vold mot stebarn kontra biologiske barn: Daly & Wilsons forskning.)

*

Jeg ser også at Heidi Stakset i en kommentar til Mørch og Raundalens artikkel skriver:
"Barn som sliter, blir ofte isolert av gruppen i skole og barnehage, blant annet fordi gruppene er alt for store. Påkjenningen av å være i store miljø kan føre til at barn utvikler stresshormoner."

Det er sikkert riktig at dagens barneliv med utstrakt barnehage stresser og skremmer mange barn. Fra før kjenner jo alle til at skolen er en påkjenning for mange. Nå er det altså utvidet ned til 1-årsalderen.

Marit Wang skriver mye tenksomt om barnehager i sine bøker (Det store barnevernspøkelset; Perserne kommer; Fra Hyrdene til Herodes). Her har hun et sitat fra en Berit Kjølner fra så tidlig som 1988:
"Det hender at erfarne padagoger, Asker-lærere i 11 år, sier opp jobben for å ta hjemmearbeide: "Det var slik at på den skolen jeg var, hadde de fleste barn gått på daghjem. De som ikke hadde gjort det, kunne man skille ut. De var roligere og mer harmoniske. De som tilbragte mye tid på daghjem var for frie, de hadde for få grenser og var klart mer urolige enn de andre som hadde vært hjemme. . . Da bestemte jeg meg: slik ønsker jeg ikke at mine barn skal bli!"
Berit Kjølner i Familien 25/88, "De byttet kateteret med strikkemaskinen fordi de ville være hjemme med barna." "
(se Skaper barnehager harmoniske barn?)

Det er nok ikke tvil om at mye ved dagens samfunn gjør det nærmest umulig å klare det hele uten barnehager. Men derfra til å gjøre dem obligatoriske, bruke dem som anmeldere til barnevernet, bruke det som argument mot foreldrenes omsorg hvis de ikke vil ha barna i barnehage og det hele dagen, og så på toppen hevde at de som forårsaker stress likevel er foreldrene! – det viser vel igjen hvor lettvint folk faller for all slags propaganda, uansett hvor selvmotsigende og tøvete den måtte være.

   

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er barnevernet som misforstår. Det er Mørch og Raundalen som misforstår.

Barnvernet opptrer med en umenneskelighet, et makt- og myndighetsmisbruk som ikke hører et sivilisert og demokratisk samfunn til.

Det er barbari.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Folk må snart begynne å forstå at det ikke er noe reelt barnevern som bedrives i dag. Det er ikke snakk om barnas behov, men om såkalte risikofaktorer hos foreldre, og har man noen av disse skal man stigmatiseres og straffes ved å bli fratatt sine barn.

Dersom det er så ille som disse forskerne sier, så er det merkelig at vi som er oppe i årene har overlevd, skaffet oss utdannelse og fungerer godt i dagliglivet. Vi burde jo være skadet etter å ha blitt oversett som følge av manglende mentaliseringsevner hos våre foreldre, og tenk på alle de barna som vokste opp og som bare skulle bli sett og ikke hørt...

Vi er hjerneskadet alle sammen i så fall.

Og barna læres opp til at de har blitt traumatisert hos sine foreldre, og vokser opp langt borte fra dem, og vi får en gjeng destabiliserte unge mennesker som er rotløse og som blir klienter for en eller annen offentlig ordning i sitt voksne liv.

Barnevernet er ikke misforstått. Det som skjer er at stadig fler begynner å forstå at det ikke er barnevern, men en fosterhjemsindustri, og de eneste som har tillitt til systemet er de som er betalt for å ha det.

_________________
sannheten skal ropes ut over hustakene

  

Her er Mørch og Raundalen enda et hakk mere brennende: Det er foreldre som er satan, ifølge deres resonnementer (som de tror er vitenskapelige):

Ekstremistene selv
Forum Redd Våre Barn, 19 august 2016


Jeg er ikke fri for å blære meg med at jeg lenge har forutsett / trodd at hele "barneindustrien" er så stor og så mektig at hvis det kommer virkelig opposisjon, vil industriens folk kjempe med alle midler, både rene og skitne.
    Rene: Forestillinger om hvordan virkeligheten er og hva slags vitenskapelige bevis som finnes som taler for deres oppfatninger.
    Skitne: Stigmatisering, gjerne ødeleggelse av liv og karriere, kanskje kriminalisering, av alle som går dem imot.

      

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net