Anne Brit Raaen wrote:
Blir det ikke litt "forstyrret" å utvksle diagnoser på den måten.
BV bruker diagnosen til å begrunne sine handlinger, og så svarer vi ved å si at det er i BV de personlighetsforstyrrete er...
Jeg ville foretrekk at hele ideen ble skrotet, og at vi ikke sykeliggjorde slett oppførsel på denne måten.
"Jeg kan ikke noe for at jeg er slik, jeg har nemlig en personlighetsforstyrrelse"
Barnevernet stiller deg ikke til ansvar for noe galt du har gjort. Du blir anklaget utelukkende på grunnlag av dine ulike egenskaper. Oppveksten din blir brukt mot deg. Man blir anklaget på grunnlag av sine foreldre, som man som kjent, ikke kan velge.
Hadde barnevernets anklage enda bestått i noe reelt, for eksempel, "du slår barnet ditt daglig", men slik er det ikke. Man blir beskyldt for ting man ikke kan forsvare seg mot. Alle har vi ulike personligheter, og barnevernet kan mene at din personlighet betyr at du trenger hjelpetiltak.
Forøvrig er jeg enig med deg i at slett oppførsel ikke trenger å skyldes en "diagnose", men i psykiatrien/psykologien finnes ikke ondskap. Alt skyldes psykiske lidelser.
Uansett så tror jeg at personlighetsforstyrrelser eksisterer, men det kan være et moderne navn på konsekvensene av synd. Jeg tror også at mennesker kan forbedre seg. De kan bli mer optimale i sin væremåte, og da tror jeg det er viktig å ha innsikt i hva som er ekte kjærlighet. Ved å være genuint vennlige mot sine medmennesker kan man oppnå mye. Barnevernerne utviser ofte direkte ondskap, og jeg tror det må få konsekvenser for deres egen personlighet. Om du kaller dem onde eller forstyrrede er hipp som happ.