- Selv om ikke de visste hva de skulle gjøre eller si, kunne de henvist meg videre til noen, sier Kristian Henriksen (19), som mistet faren sin i en motorsykkelulykke da han var 14 år.
Skolen var til liten hjelp i sorgprosessen.
NRK-journalist Birgitte Gjestvang og sosiolog Marit Slagsvold, forfattere av boken "Ung sorg", oppfordrer lærere å være oppmerksomme på sørgende elever.
Kommentar: Kristian skal være glad for at skolen ikke sendte en bekymringsmelding ti "barnevernet" da han som 14-åring sørget over faren sin. Det er vel det som blir resultatet når lærere skal bli mer oppmerksomme på sørgende elever. De sørgende elevene vil dermed få en stor tilleggsbelastning til sorgen.
Det er ingen hjelp å hente hos "barnevernet" eller deres psykologer. Sorg er en naturlig prosess. "Barnevernet" vil kun bidra til å klientifisere og sykeliggjøre sørgende elever. Har de først fått et stempel som hjelpetrengende, vil "barnevernet" kunne involvere seg i deres liv på et senere tidspunkt, kanskje når de selv får barn. Resultatet kan bli at de får barna tvangsfjernet fordi de "fikk hjelp" til bearbeidelse av sorg da de var tenåringer.
Mennesker har kapasitet til å komme seg gjennom vanskelige perioder i livet uten hjelp fra psykolog eller "barnevern". Faren er at "barnevernet" vil misbruke sorg hos ungdommer til å kreve tiltak. Disse tiltakene vil garantert gjøre vondt verre.
Derfor bør ungdom som sørger, holde seg langt unna ulike typer "hjelpetjenester". Ikke la det offentlige kontroll- og overvåkningsapparatet få innsyn i dine tanker når du er på ditt mest sårbare. Det kan koste deg dyrt senere. Saksmappen din blir aldri slettet, og opplysninger vil bli nedtegnet på et måte som du ikke vil kjenne deg igjen i. Del sorgen med familie og venner, men hold offentlige snushaner utenfor.
Kanskje saksbehandlerne i "barnevernet" blir satt til å lese dødsannonser og kontakte ungdommer som har mistet nære familiemedlemmer. Det å få en oppringning fra "barnevernet" etter å ha mistet sin far, er neppe særlig ok. Dersom ungdommer avviser "hjelpen" er saksbehandleren i "barnevernet" garantert å bli svært bekymret. Neste skritt kan være begjæring om tiltak, det vil si, plassering på institusjon i henhold til BvL § 4-24.