En mor og hennes tidligere samboer er varetektsfengslet, siktet for seksuelle overgrep mot to jenter og to gutter under 14 år.
Ytterligere minst fire personer er også siktet i saken. Politiet har etterforsket de alvorlige overgrepene, som skal ha skjedd i en liten bygd i Hedmark, siden høsten 2008.
– Slik jeg ser det er dette en spesielt alvorlig overgrepssak, sier to av barnas bistandsadvokat, Inger Johanne Reistad Hansen til TV 2 Nyhetene. Hun opplyser at barna nå blir godt tatt vare på av barnevernet, som anmeldte saken.
– Politiet tar overgrepssaker svært alvorlig og prioriterer dem høyt. Vi setter inn store ressurser på å oppklare saker som dette, sier politiadvokat Bjerkmo til TV 2.
Kommentar: Det er ikke noe nytt at politiet setter inn store ressurser på å etterforske angivelige alvorlige seksuelle overgrep (SO). Det er heller ikke noe nytt at uskyldige personer siktes for disse alvorlige anklagene som gjerne kommer fra personer med tilknytning til det såkalte "barnevernet". Mange av sakene ender med henleggelse fordi politiet ikke klarer å oppdrive bevis, selv etter bred etterforskning. Dette skyldes trolig at sakene i mange tilfeller er oppdiktet. Det er ikke få falske anmeldelser av grove seksuelle overgrep. Mange ustabile kvinner har nemlig oppdaget at det er lekende lett å få "barnevernet" til å fjerne barna fra foreldrene når de anklages for å ha begått seksuelle overgrep mot barna sine.
Kvinnene i "barnevernet" er troendes til å dikte opp falske anklager mot foreldrene. Alle vet at de ansatte i "barnevernet" lyver så det renner av dem. De har ikke ærlig ben i hele kroppen. "Barnevernsleder" er som oftest en patologisk løgnerske med mer enn tyve års erfaring med løgn og bedrag. Der er hun en sann mester. Det er den eneste "fagkunnskapen" "barnevernsleder" besitter: å juge.
Det triste er at selv når politiet etter å ha brukt "enorme ressurser" på etterforskning, så vil saken til slutt bli henlagt etter bevisets stilling. Dette fordi de siktende ikke klarer å bevise at de er uskyldige, noe som er kravet dersom saken skal henlegges som "intet straffbart forhold". Dermed vil "barnevern" fortsette å tro at de anklagede er skyldige i grove seksuelle overgrep, og de vil da aldri få barna sine igjen. Barna vil bli behandlet som overgrepsofre, selv om de aldri har vært utsatt for overgrep. Alt barna gjør vil bli gitt karakteristikken "seksualisert adferd".
Kvinnene i "barnevern" synes besatt av sex. Hvis politiet hadde foretatt en razzia hjemme hos "barnevernsleder" ville de trolig funnet bunker av hardporn0grafiske blader. Svært mange av de ansatte i "barnevernet" lever i løse forhold med hyppig partnerbytte. Dette gjør at kvinnene føler seg seksuelt misbrukte på grunn av sin egen manglende moral. Derfor blir de ekstra sårbare for seksuelle overgrep og vil reagere helt følelsmessig på falske anklager om seksuelle overgrep. Også kvinner som lever i utenomekteskapelige forhold, noe svært mange "barneverns"-kvinner gjør, vil kunne føle seg utsatt for overgrep, især dersom mannen de har et forhold til, er gift.
Det er alvorlig at politiet har varetekstfengslet de to tidligere samboerne. Det er meget mulig at begge to er uskyldige i anklagene som retttes mot dem. Det vil ikke være første gang at politiet overreagerer på falske anmeldelser av seksuelle overgrep, som har blitt en farsott i kvinnemiljøer. Det er lettere å anklage noen for seksuelle overgrep mot egne barn enn å anklage dem for voldtekt, for da risikerer kvinnen at hun selv blir straffet for falsk anmeldelse. Når man anmelder foreldre for grove seksuelle overgrep mot egne barn, så risikerer man ingenting. Politiet vil alltid henlegge anmeldelser av falske anmeldelser, især hvis "barnevernet" er involvert for politiet vil for all del ikke skape vanskeligheter for "barnevern", som politiet står i ledtog med. Da er det bedre at uskyldige mennesker blir fratatt barna sine og barna blir plassert i fosterfengsel helt unødig. Følelsene til kvinnene i "barnevernet" er viktigere enn morsfølelsen til kvinnen som blir fratatt sitt barn på grunn av falske anklager om grove seksuelle overgrep. Det blir tatt hensyn til "barnevernsleder" som for all del ikke må fremstå som en svak leder. Nei, ta barnet og plassér det i fosterfengsel, så er problemet løst! Så kan kvinnene i "barnevern" beholde vrangforestillingene sine om at det er så fryktelig mange som begår seksuelle overgrep mot egne barn. I "fosterhjemmet" er barna utsatt for en reell risiko for seksuelle overgrep, men det bryr ikke kvinnene i "barnevern" seg om. Fostermannen kan når som helst gå løs på det stakkars forsvarsløse barnet, som er plassert der mot sin vilje og mot morens uttrykkelige vilje. Fostermannen innbiller seg at barnet allerede har hatt seksuell omgang med et ti-talls menn. Hvilken forskjell spiller det da om barnet har omgang med en mann til, nemlig ham selv?
Politiet fremstår som noen imbesille duster, som legger seg på rygg for de perverse kvinnene i "barnevern". Man skulle nesten tro politiet mottok kick-back fra "barnevern" for hvert barn det skaffet. De enorme ressursene som misbrukes på etterforskning av falske anmeldelser av seksuelle overgrep, kunne med fordel brukt på etterforskning av reell kriminalitet. Gjøkungen "barnevernet" stjeler stadig flere samfunnsressurser. Kvinnene mangler totalt måtehold. De burde få utdelt et lite beløp i lommepenger, ikke milliardbudsjetter.
Det er synd at "barnevern" har infiltrert politiet. Politiet burde sparke disse perverse parasittene ut fra politistasjonene. Hederlige borgere mister total respekt for politiet når det kollaborerer med de kriminelle ansatte i "barnevern", som misbruker barn og holder dem fengslet helt uten grunn. Især de stupide kvinnelige politiadvokatene har gjort forholdene ille. De ser seksuelle overgrep absolutt overalt. Anniken Huitfeldt sa at seksuelle overgrep forekommer overalt. Dessverre er det akkurat det politi og "barnevern" har begynt å tro. SO overalt. Hjelp.
Board index » DET SÅKALTE BARNEVERNETS HJELPERE » >> Institusjoner som støtter barnefjernsinstitusjonen » >> Politiets og rettsvesenets utidige støtte
