Hei og takk for sist til alle dere her inne. Og velkommen til alle nye!
(Arild Holta: Du gjør fremdeles en fantastisk jobb med redigering og kontroll av dette forumet, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal legge denne meldingen - du får omrokkere den om nødvendig. Finner ikke "alt mulig"-temaet lengre)
Til dere som husker meg vil jeg si BEKLAGER FRAVÆRET. Jeg har hatt noen tøffe runder og har ettertrykkelig erfart at TINGRETTEN er TEATER, likesom Fylkesnemnda. Dommere overhører og overser vitneutsagn og faktaopplysninger.
Jeg har nettopp tapt anke på akuttvedtak med begrunnelse a) dommerne har for lite informasjon om saken, b) jeg viser manglende samarbeidsvilje da jeg fulgte min advokats råd og unnlot å snakke med barnevernets oppnevnte sakkyndige, og c) det er enklere å la barnet bli i beredskapshjem ettersom jeg er for lite utredet og barnevernet synes barnet har det veldig bra nå.
Det må nevnes at tingretten var uenig - to mot en. Fagdommeren mener det ikke er til barnets beste å holdes borte fra sin mor, tvert i mot.
Det må også nevnes at til tross for at jeg ikke har "samarbeidet" med barnevernets sakkyndig, har jeg i fire måneder gått til ukentlige samtaler med en psykolog, i to år hatt tett kontakt med fastlege og ellers hatt tett kontakt med flere fagpersoner for å få råd i forhold til barnet mitt. Samtlige av disse fagpersonene erklærer i vitnemål at jeg er "resurssterk", "intelligent", "empatisk" og "samarbeidsvillig".
Likevel godtar retten at en sakkyndig (som aldri har sett meg) og barnevernet (som gav sakkyndig mandat til å utrede hvor mye "mors psykiatriske symptomer" har skadet barnet)
syns at jeg er ressursvak og psykisk syk.
Situasjonen er altså at jeg tok kontakt med barnevernet for å få hjelp og utredning til barnet mitt da det var grunn til bekymring for barnets fysiske og mentale helse. Det er over et halvt år siden de tok barnet mitt. Det har ikke på noe tidspunkt blitt satt igang hjelpetiltak for å sørge for kontakt mellom meg og barnet - det er heller ikke foretatt utredning av barnets fysiske og psykiske symptomer og reaksjoner. Barnevernet fremstiller det som om jeg er resurssvak, psykisk syk og har mishandlet mitt eget barn psykisk (hvilket i følge barnevernet er årsaken til barnets psykiske symptomer). Denne framstillingen står i skarp kontrast til alle andre fagpersoners oppfattning av meg. Jeg får fremdeles ikke møte barnet mitt mer enn en time hver tredje uke. Likefullt mener to tingrettsdommere at det er til barnets beste å fortsatt holdes borte fra sin mor.
Jeg har kommet til den konklusjon - som mange av dere mer erfarne barnevernsofre her på forumet så tydelig formidler - at norsk rettsystem er en farse og en skandale.
- Pir