Ja hvor er logikken? Den er ikke eksisterende.
Jenta mi, før kidnappingen 4 desember 2007, utført av politi og barnevern, var ei blid, koselig jente godt likt av alle. Hun hadde aldri vært hos rektor for bråk eller hærverk. Ei heller hadde hun noe rulleblad hos politiet. Å omsorgen var tilfredstillende hjemme hos mor.
Men en dommer skrev at selv om det ikke forelå omsorgssvikt i hjemmet og at jenta hadde tilfredstillende omsorg, kan det sitat: slik retten ser det, være nyttig med erfaring hvordan en plassering av “min datter” vil fungere.
Den værste episoden skjedde i mitt hjem, på 1 års dagen for henne og kjæresten. Ungdommene hadde blitt lovt samvær hos meg den dagen, noe barnevernet seinere trakk tilbake. Skulle di ha noe samvær, måtte kjæresten komme seg til fosterhjemmet, langt ute i bushen, uten bussforbindelse overhodet.
Selvsakt rømte min datter da hjem til meg, og jeg lot ungdommene få ha samvær slik som opprinnelig lovet, før jeg ringte bv å fortalte hvor dem var. (ja jeg måtte jo det, da der forelå et vedtak…)
Samværet ble ganske raskt avbrutt ved at 2 fra barnevernet og uniformert politi, 2 sterke karer, kom stormende inn, hev seg over min datter som satt stille i soffan. Hun fikk ikke engang tid til å vurdere valget om å bli med frivillig.
Politiet tok tak i en arm hver, røsket henne ut på gulvet, før di vred begge armene hennes bak på ryggen, slik at min datter måtte ned i knestående. Hun hylte å gråt av smerte, men hverken politi eller barnevern tok noen notis av dette. Det forelå jo et vedtak. I stedet slepte/bar di henne, i denne forvridde stillingen, ut i den uniformerte politibilen og kjørte henne tilbake til fosterhjemmet. Uten legetilsyn! Barnemisshandling på det groveste!
Dagen etter stakk hun av fra skolen igjen… da benyttet vi sjansen til å oppsøke fastlegen, så dette overgrepet er godt dokumentert, med blåmerker, skrubbsår og hevelser på armene, men som flaks var, ingen fraktur.
Neste gang barnevernet trengte assistanse fra politiet, troppet disse opp i uniform 3 stk. Det var altså 5 voksne mot et barn på 15 år!?!
Den yttre skaden har grodd. Værre er det med den skaden hun er påført i sitt indre. Hun forakter nå både barnevern og politi. Noe di gir meg skylden for, men som di selv har klart å påføre henne uten min hjelp.
Min datter er nå 16 år og ble løslatt 16 juni, etter at jeg gikk hardt ut mot dommeren i tingretten å kritiserte ham for forskningen på min helt normale friske 15 åring. Værre er det for hennes 2 søsken, som fortsatt er dømt til fangenskap i 2 ulike fosterhjem, uten søskensamvær. Forkastelig!
_________________ Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.
|